Er vi i ferd med å skape et digitalt klassesamfunn?

Norge var blant de første land til å innføre digital kompetanse som en grunnleggende ferdighet. Gjør manglende digital forståelse og kompetanse at vi er i ferd med å sakke akterut og lage nye sosiale skiller?

Norge innførte i forbindelse med Kunnskapsløftet i 2006 digital kompetanse som en grunnleggende ferdighet på linje med det å kunne lese, skrive, regne og uttrykke seg muntlig.  I tillegg skulle digital kompetanse være en integrert del av alle fag, inklusiv fag som kroppsøving. Nå viste det seg at dette med digital kompetanse ikke var så lett.  Ikke hadde de som skulle gi denne kompetansen til elevene adekvat digital kompetanse selv, og ikke var det tydelig om hva denne digitale kompetansen bestod i.  Verken myndigheter eller skoleeiere hadde noen klar formening om eller strategi for hvordan håndtere dette, og resultatet ble et broket landskap slik en rekke undersøkelser viser.

ITU definerte digital kompetanse som:

"ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet."
(Digital skole hver dag, ITU 2005).  

Regjeringen skriver:

"IKT har blitt en viktig del av skolens virksomhet ved at grunnleggende ferdigheter i bruk av digitale verktøy er integrert i alle fag. Skolen må møte to sentrale utfordringer for at IKT skal bidra til en styrking av skolens relevans. For det første må skolen møte elevene og deres fortrolighet med digitale medier på en slik måte at den bygger bro til barnas liv, der de første digitale ferdigheter tilegnes i stadig lavere alder. For det andre må skolen forholde seg til barn og unges nettbruk og utviklingen av identitet og sosial kompetanse gjennom nettsamfunn og lignende. " St. meld. nr. 44 (2008-2009) Utdanningslinja.

Nå 7 år inn i Kunnskapsløftet er fremdeles dette med digital kompetanse et ullent begrep. Forskning viser at 4 av 10 skoleelever ikke får opplæring i digital dømmekraft og hevder dette gir digitale skiller. Jeg vil hevde at tallet på dem som ikke får adekvat opplæring er enda høyere.  Nylig holdt jeg innlegg på Utdanningskonferansen, en konferanse om ikt og læring hvor jeg tok opp problematikken med filterbobler. En omtrent ukjent problemstilling for forsamlingen, en forsamling som er over gjennomsnittet interessert og engasjert i ikt og læring.  Jeg mener at med den store og vide definisjonen vi gir digital kompetanse mister begrepet innhold og kraft, samtidig som vi kaster barnet ut med badevannet. Mye av det vi definerer som digital kompetanse er ikke noe annet enn det samme vi vil definere som kompetanse i det analoge rom: kildekritikk er kildekritikk enten det er av analoge eller digitale medier. Folkeskikk er folkeskikk enten det skjer på nett eller i en samtale. 

Problemet er at alt for mange er digitale analfabeter. Vi kan ikke det digitale språket og derfor forstår vi ikke logikken i de digitale medier. Hvorfor forsvinner ikke bildene på SnapChat, hvorfor lever filer jeg har slettet videre i cyberspace, hvordan samler Google og Facebook informasjon om meg, hva er en filterboble er bare noen problemstillinger. Jeg kan nevne mange flere.

Alle barn og unge i Norge burde lære seg datamaskinenes språk, på linje med å lære å skrive og lese og regne, burde de lære å kode. De å kunne kode, og alle muligheter det gir, burde være en grunnleggende kompetanse alle skulle kunne, slik at de ikke blir digitale analfabeter.  Selv om brukergrensesnittet på digitale løsninger blir lavere og lavere, ser vi etterhvert store skiller mellom dem som forstår og behersker datamaskinenes språk og logikk og dem som ikke gjør det.  I en verden som blir stadig mer og mer digital blir det å kunne håndtere og forså denne logikken en integrert del av alle samfunnets sider, det være seg fra å sette opp huskelister og handlelister i heimen til avansert lovgivning.  Fordi vi ikke forstår og behersker dette digitale univers ser vi mange rare utslag, fra fornekting, til å se på dette som “bare verktøy”, til å sette digitale eller e- som prefix i ulike sammenhenger.

Den digitale revolusjonen er her.  Det digitale er en naturlig og viktig del av vår hverdag. Alle bransjer, enten en er sykepleier, lege, tømrer, ingeniør, lærer eller journalist må ha et minimum av digital kompetanse og innsikt.  Dersom vi skal fortsette å være en ledende nasjon med høykompetanse i informasjonssamfunnet må digital kompetanse, og ikke digital analfabetisme prege befolkningen. All innovasjon og nyskapning vil ha et innslag av koding i en eller annen form, om ikke annet så at en forstår språket, muligheter og begrensninger. Norge må satse mye tyngre på digital kompetanse. Digital praksis må være en naturlig del av alle fag, og digital kompetanse i form av koding ett eget fag tidlig i utdanningen, senere en integrert del av andre fag, slik skriving og lesing er. Så langt er det kun Estland som har tatt dette på alvor.  De digitale skiller fremover vil være mellom dem som kan kode og dem som ikke kan.

Guess who’s winning the brains race, with 100% of first graders learning to code?

Why Estonia Has Started Teaching Its First-Graders To Code

Estonia’s plan to get 6 year olds coding is a stroke of genius