Connect the dots - dette er et av hovedbudskapene til en av det 20 århundres mest disruptive hoder, Steve Jobs, i en av verdens mest sette taler: talen han holdt til avgangssstudentene ved Stanford University. Denne talen ble holdt av en college-dropout. Steve Jobs, en lynende skarp ung mann som ikke fant seg til rette innenfor utdanningssystemets A4-modell. Han tok ikke matematikk, fysikk og andre "nyttige" fag. Han brukte tiden sin på unyttige ting som kaligrafi, meditasjon og buddhisme. Denne "unyttige" kunnskapen ga grobunn for noen av verdens mest suksessrike og innovative selskaper: Apple og Pixar. Nå kan en spørre seg: hvis Steve Jobs hadde gjort "det riktige", vært en mønsterstudent, gjort det som var forventet av han og blitt ingeniør, noe som ikke ville være unaturlig oppvokst i Sillicon Valley som han var, ville verden da ha sett Mac, iPod, iPhone og ToyStory? Det vil vi aldri få svar på, men den kunnskapen Jobs fikk fra å bruke tid på å bli kjent med unyttig kunnskap ga han mulighet til å sette sammen idéer på nye måter og skape produkter vi ikke kan klare oss uten.
Jeg mener at det er feil å definere noen fag som nyttige og andre som nyttige. Ja, visst er det et problem at vi mangler ingeniører, eller at for mange tar mediefag. Men å se seg blind på noen fags produktivitet og andres manglende produktivitet mener jeg er et farlig feilspor. Vi må sørge for et mylder av idéer og kunnskap, vi må gi de lærende mulighet for å ha "dots" å "connecte". De må bli glad i å lære og være nysgjerrige, og så må vi lære oss å verdsette flere kompetanser enn bare det de "harde" fagene tilbyr. At du er en god ingeniør gjør deg ikke til god leder, ei heller at du er god økonom. Begge deler er viktige fag, men det er ikke universalfag. Kunst, kultur, semantikk, psykologi, sosiologi, økologi, etikk, retorikk, dette er viktige fag og kompetanser i et komplekst, gobalt, multikulturelt samfunn som skal innovere og utvikle seg. I stedet for å ha fagbåser bør vi nok mer dyrke mangfold - eksperter i team. Ingeniører er viktig, men å definere de andre fag som uviktig blir feil. Hva næringslivet trenger er vanskelig å forutse. En utdanning tas for de neste 30-40 årene, og ikke kortsiktige behov. Dersom du for 20 år siden utdannet de som typograf var du sikret god lønn i et yrke som i dag er utdødd. Mange av de kompetansene næringslivet trenger er det ikke utdanninger for, fordi verden endrer seg så fort. Mer enn å si at vi ikke skal tilby utdanninger næringslivet ikke trenger bør vi ta en titt på utdanningssystemet vårt. Er det bærekraftig? Skal ungdom være i utdanning til de nærmer seg 30? Skal noen bli fortalt at de er vinnere mens andre blir definert som tapere? Tjener utdanning på å være underlagt et kost-nytte paradigme fra en annen sektor? Skal de drilles til å svare riktig på standardiserte tester eller skal de utforske ny kunnskap og utfordre? Må vi se på hvordan vi definerer kompetanse i et digital kompetansesamfunn? Er det på tide å koble sammen noen nye "dots"?
1 comment:
Den talen er veldig god. Interessant innlegg du skriver. Jeg blir mer og mer bevisst på at utdanning handler om å lære å lære. Det er viktig å kunne gå i dybden på noe. En fare med utdanningsløpene er at de er designet for mye for å gi oversikt, og for lite for å gi skikkelig dybdekunnskap (om en ser bort fra master-løp og høyere). Jeg ser selv hvor mye mer jeg lærer når jeg brenner for noe, for eksempel hobbyer eller faglige temaer som er interessante. Jeg liker IT. Det var derfor en blanding av flaks at noen av disse temaene matchet med det jeg måtte ta av fag i utdanningen, og en interesse som ble vekket underveis. Det jeg derimot har har hatt mest glede av innen IT er ting jeg ikke lærte meg i utdanningsløpet.
Post a Comment