Digital kompetanse - hva er nå det?

Ord kan opplyse, de kan tildekke og de kan forvirre. Digital kompetanse er et sånt begrep. Vi er midt i en revolusjon hvor vi går fra ett paradigme, det analoge, til et annet, det digitale. I denne overgangsfasen kan det være vanskelig å forstå hva dette nye samfunnet er. Noen ting har vi fått med oss. Det er at det digitale spiller en rolle. Det digitale må være viktig og digital kompetanse må vi ha. Der slutter det meste. For hva er nå dette "digital kompetanse"?  Jo, elevene må kunne det, så vi kan sende dem på datarom, hvor de kan lære "dette nye", mens vi fortsetter som før i vår glimrende undervisning. Så kan vi ha noen som befatter seg med "dette digitale" som er frelste ressurspersoner. Men la nå dem holde på med sitt, og plag for guds skyld ikke meg med det der. Dessuten føler mange behov for å være en "motvekt" til disse teknologioptimistene som bare tror at data fikser alt, men vi sluttet ikke å gå på kino selv om vi fikk tv. Elever må lære å skrive for hånd før de kan få et tastatur, fordi håndskrift er viktig å kunne.

Videre har vi den "behaglige ansvarsfraskrivelsen" ved å kalle alt som skjer via elektronisk kommunikasjon for digital eller e-ett eller annet, og gjøre det spesielt, og vanskelig. Derfor er det legitimt å melde seg ut.  Det blir ikke bedre av at Senter for IKT i utdanningen reiser rundt og skal "knekke myten om de digitalt innfødte". (jeg vil i denne sammenheng understreke at dette IKKE er en kritikk mot Senter for IKT i Utdanningen, de gjør mye bra og vi vil nok det samme.  Dette er en diskusjon jeg har hatt med dem før)  Marianne Hagelia har på bloggen IKT for vgs et veldig godt og reflektert innlegg under tittelen Det er for mye fokus på IKT. Her gir hun uttrykk for refleksjoner og tanker, samt kommenterer hun en del av det jeg har skrevet om emnet. Blant annet skriver hun at vi trenger begrepet digital kompetanse for å "tvinge" dem som vegrer seg til å flytte på seg. Det er ikke vanskelig å si seg enig i det siste der. Samtidig er jeg redd det har vært et feilspor.  Jeg skal begrunne hvorfor:

I dag morges hørte vi på NRK nyheter at kun 6 av 10 lærer digital dømmekraft på skolen. Med fare for å være surmaget og negativ - jeg tviler sterkt på at tallet er så høyt. Den erfaring og kontakt jeg har med skoleverket tilsier at tallet er langt lavere. Delvis skyldes det tilgang til digitale medier i skolen, delvis skyldes det kompetansen til dem som underviser og som er skoleledere og skolebyråkrater. Det var også et innslag om en forsker som mener at elever må lære touch-metoden på skolen.  De bruker alt for mye tid på lett, finn og trykk. Ikke vanskelig å si seg enig i dette. Når vi snakker om skrivekompetanse, hvorfor legges det da kun vekt på håndskrift og ikke å lære seg å skrive med det verktøy som mesteparten av dagens skriftproduksjon skjer gjennom: tastaturet?  Jeg mener det er fordi vi gjør dette "digitale" til noe sært og farlig, og for spesielt interesserte.

Jeg vil hevde at den digitale kompetansen er skremmende dårlig, og dette er en fare for demokrati, økonomi, kunnskap, lovgivning og sosialt liv. Når vi snakker om digital dømmekraft i skolen lærer vi ungene herlig, herlig, men farlig, farlig, så ta det varlig. Skivebom. Hvorfor det?

Fordi i vår jakt på å stenge ute forstyrrelser som Facebook og SnapChat, og å holde fokus i klasserommet lærer de ingenting om Digital kompetanse. Jeg vil påstå at det å gjøre gode søk på Google er ikke digital kompetanse. Det som kalles digital dømmekraft er ikke annet enn dømmekraft.  Digital literacy (literacy er mer komplekst enn bare å kunne lese) er literacy.

Likevel vil jeg ikke fjerne begrepet Digital kompetanse fra de fem basisferdigheter.  Til det er dette for viktig. Så hva er digital kompetanse? Digital kompetanse er å forstå hva og hvordan dette digitale fungerer.  IKKE å lære seg word og excell. Det er heller ikke å lære seg å google eller at du ikke skal legge ut nakenbilder på SnapChat.

Digital kompetanse er  at barn bør lære seg å programmere.  Det å kunne programmere, forstå logikken og konteksten i digitale verktøy, datamaskinens språk, bør være en selvfølgelig kompetanse i dagens digitale verden.  Da vil de også forstå hvorfor det som legges ut på SnapChat eller andre digitale medier ikke forsvinner, men lever sitt eget liv. De må forstå og kunne at internett er ikke det samme som world wide web. Hvilken logikk og mekanismer er det som muliggjør og styrer den kommunikasjonen som skjer i cyberspace. Hvorfor er den så manipulerbar? Da vi de skjønne at de lever i filterbobler og hvordan filterbobler fungere. At firmaer som Google og Facebook sanker inn og lagrer informasjon om deg, din nettaktivitet og dine venner og bekjentes nettaktivitet og "skreddersyr" treff for deg basert på algoritmer de har definert. At i noen land legger myndighetene inn slike filtere for å holde uønsker informasjon ute. Da vil de forstå hvorfor lover som SOPA er så farlige og hvorfor aktivister som Aaron Swartz sloss så sterkt mot dem. De vil de forstå hvorfor datalagringsdirektiver er meningsløse. Da vil de forstå hvorfor vi har dagens copyrightregime og hvorfor det ikke passer i dagens digitale univers. Da vil de forstå hvilke digitale spor de legger etter seg.

DETTE er digital kompetanse barn og unge bør lære i skolen!  Dette vil selvsagt gi overslag i matematikk, norsk, samfunnsfag og alle de andre fagene elevene har på skolen.  Men i læreplanene står det jo at det digitale skal være en integrert og naturlig del av faget. Så det er en forpliktelse alle lærere og skoler allerede har.

De digitale skiller i fremtiden vil gå mellom dem som forstår dette og dem som ikke gjør. Lovgivere vil risikere, i det godes tjeneste, å vedta lover som virker kontraproduktivt i mangel på innsikt og kompetanse i konsekvensen av det de vedtar. Hvordan lager en lover for en verden uten grenser?

Så digital kompetanse er kjempeviktig! Vi må bare ikke forkle det som andre kompetanser utført via digitale medier.