Sunday, February 3, 2013

Er Digital Literacy et dødt begrep?

På bloggen dangerously ! irrelevant under overskriften You aren´t literate anymore skriver Scott McLeod følgende: 

At what point do we stop talking about digital literacy and recognize that people who cannot apply their literacy in digital situations aren’t really literate any more?
Dette har jeg selv skrevet om på bloggen her før, og når jeg holder foredrag for skoleledere og kommende skoleledere tar jeg opp denne problemstillingen. Vi har en tendens til å gjøre det som skjer på nett til noe sært og spesielt, og mange detter av i det øyeblikket vi setter ordet digitalt foran eller prefixet e-. Vi må slutte med det. Kildekritikk er kildekritikk enten det skjer på nett eller analogt. Når noen holder foredrag eller når en lærer snakker skal det være gjenstand for samme kildekritikk og vurdering som om det stod på wikipedia eller andre nettsteder.  Bare fordi noen/en lærer/foreleser er satt i en posisjon til å formidle noe muntlig betyr det ikke at ikke det som formidles ikke skal vurderes. Tilsvarende for det kanoniserte læremiddel: læreboken.  Fordi om det står mellom to permer og er satt på pensum betyr det ikke at det ikke skal vurderes kritisk som kilde. Vi har i alt for liten grad lært opp våre barn og unge til å være kildekritiske: hør på læreren, ha respekt for læreren og skolen, de er øvrighet og har rett, de er kvalitessikret. Dessverre er ikke verden så enkel.  Sånn sett bør vi være utrolig takknemlig for den digitale inntreden i klasserommene, for nå må elevene lære seg kildekritikk og å tenke selv, ikke absorbere andres svar og løsninger ukritisk.

Tilsvarende vil jeg peke på sjangerforståelse, som ofte faller inn under digital literacy. Hva er det som er så digitalt med det? Innen norskfaget har vi alltid jobbet med ulike sjangere, forskjellen nå er at mange av dem er på nett. Utfordringen ligger selvsagt i mulitmodale "tekster".  Men det er en utvidelse av sjangerbegrepet.

Digital dannelse og dømmekraft: ok, er vanlig dannelse og folkeskikk noe som slås av når en kommer på nett? For enkelte kan det tyde på det.  At det er lærere i denne gruppen er skremmende og trist.  Lærere er rollemodeller og veivisere.  Når da Henning Lund kan fortelle om lærere uten sperrer når de får være anonyme på nett gir det grunn til bekymring. Fordi det skjer på nett slutter ikke vanlige regler for samhandling og kommunikasjon å fungere.

Jeg har sagt det før og sier det igjen, jeg vil legge den "digitale" ballen ned og gjøre digital kommunikasjon og handling til en naturlig og integrert del av (skole)hverdagen.  Jeg blir møtt med argumenter om at vi ikke er moden for det enda, men når blir vi det?  Som en kollega sier: "vi har to store frykter: det en er matte-frykt og det andre er digital-frykt".  La oss da gjøre noe med den siste ved å slutte å gjøre ting anderledes og spesielt fordi det skjer via et tastatur eller skjerm.  La oss innse at dette er nå en del av vår hverdag og behersker du det ikke er du illiterate. Da må du lære!  På samme måte som vi aldri ville sendt en lærer som ikke behersker de fire andre basiskompetanser: regning, skriving, lesing og muntlig kommunikasjon inn i et klasserom, på samme måte må vi stille krav til kompetanse i den femte basisferdighet: digital kompetanse.  Det er alt for slapt å si: bare vi får inn nye, unge lærere vil dette ordne seg.  De elevene som går på skolen har krav på fullverdig opplæring uavhengig av hvor i yrkesløpet deres lærer er.  Selvom vedkommende bare har ett år igjen til pensjonsalder SKAL vedkommende gi fullverdig opplæring. En elev går bare 1. klasse, 5. klasse. 10. klasse 1- én gang!! De skal ikke straffes for lærere og skoleledere som ikke tar dette på alvor.  Digitale klasseskiller får vi når skolen ikke oppfyller sitt mandat.

3 comments:

Arne Olav said...

Heilt samd med deg, men du er litt framføre resten av verda, veit du :) Dessutan vil ulike omgrep ha ulike funksjonar i ulike samanhengar -- å halde fokus på eit skilje mellom digital og analog/papirbasert literacy vil framleis vere nyttig når konteksten er at ein vil seie kva det digitale representerer av moglegheiter, til dømes. Ein oppretter jo i mange diskusjonar meir eller mindre implisitt eit skilje mellom før og no, analog og digital, berre ved å nytte fraser som "folk må skjøne at vi lever i ei ny tid," "skulen må kome på bana" etc. Og slike implisitte før/no-førestellingar lanserer vi jo heile tida, vi som er interesserte i kva digitale teknologiar bidreg med? (Ser du, der gjorde eg det igjen!)

Men dette ekskluderer likevel ikkje eit standpunkt som handlar om at literacy i dag per definisjon vil måtte handle om literacy i digitale medium, og at det slik sett er unødvendig å hekte på omgrepet "digital" over alt. Men då er vi på ulike nivå i diskusjonen, ulike kontekstar, og ulike behov for omgrep.

June Breivik said...

Mange gode poenger, Arne Olav - som vanlig :) Litt ensomt å være litt fremfor, samtidig som en blir litt utålmodig av det. Jeg er så enig i det du sier om dikotomier. En prediker at "det digitale" skal "ta over verden", og når det ikke gjør er det "bevis" på at det analoge er best og det digitale oppskrytt. Vi sluttet jo ikke å gå på konserter selv om vi fikk opptak av musikk i ulike former. Tvert i mot, vi har vel aldri konsumert så mye live musikk som etter den ble tilgjengelig digitalt. Komplekst dette.

Harald said...

Mellom 1985 og 95 kalte en det å sette avissider, magasiner og bilder med dataprogrammer for "Desk top publishing", med TLA'et DTP. Kan ikke huske å ha hørt ordet på 10 år, fordi den digitale metoden har blitt nesten enerådende. Ordet ble overflødig så snart den digitale metoden ble dominerende. Tror mange av de "e-stoffene" blir unødvendig å tilsette om noen år. Digitale læremidler, e-bøker, digital eksamen kommer til å bli til læremidler, bøker og eksamen.