Tør vi overlate våre barn og unges digitale ferdigheter, deriblant digital dømmekraft og vurderingsevne til når det er hensiktsmessig å være på nett og når det ikke er, til tilfeldighetene. Til deres aktiviteter på gutte- og jenterommet? Vi "løser" problemet i skoletiden ved å stenge ned nettet. Hvertfall for læreren. Men skaper vi da nye problemer? Digitale skiller? Er det ikke bedre å sette lys på dette problemet i skoletiden, ta det opp med elevene, se på egen praksis og gi elevene ferdigheter og strategier til å håndtere dette sterke mediet? Hvordan forholder vi oss til den tsunamien av digitale løsninger som finner sted i det globale utdanningsmarkedet. Er vi beredt til å håndtere dette? Eller trives vi i vår boble, hvor vi skal bruke IKT, som verktøy, et supplemet til de andre aktivitetene, når det passer? Eller har vi strategier for å utnytte det hybride klasserom?
Jeg sier ikke at det ikke er utfordringer knyttet til nettbruk og misbruk i klasserom rundt omkring i det ganske land. Å si noe annet ville være å være både naivt, dumt og blindt. Jeg har jobbet i flere år med disse problemstillingene. Men å stenge nettet løser ingenting. Internett er kommet for å bli! Gu, bedre, for en floskel, men likevel, det er faktisk det. Jeg tror det er på tide å løfte blikket litt, og da mener jeg løfte. NDLA har møtt mye motstand i enkelte kretser, og Akershus fylkeskommune har hoppet av NDLA-toget. Da er det jo betryggende å vite at i Sør-Korea skal alle elever fra 2015 kun ha digital pensum. Look to non-digital Finland. Hva med look to all-digital South-Korea? Et land som ligger foran oss på Pisa-rankingen. Hva gjør det ikke bare med elevene å gå i en slik skole, men hva gjør det med hele samfunnet. Hvordan vil disse elevene klare seg på det globale arbeidsmarkedet i sammenligning med elever som har hatt lite eller ingen digital erfaring? Spesielt siden det viser seg at barn som bruker iPad har bedre lese- og skriveferdigheter enn dem som ikke har brukt lesebrett.
According to the literacy test results classes using the iPads outperformed the non-iPad students in every literacy measure they were test on.Bare for å gjøre bildet enda lysere for dem som opplever digital flukt i klasserommet: Georgia gjør nå, som fjerde stat i USA on-line klasser obligatoriske for videregående skole. Elevene får ikke ta eksamen om de ikke har gjennomført noen fag som on-line kurs. Lett å stenge nettet da? I British Columbia har de et program "to personalize learning". Hvor står Norge og deler av den norske lærerstanden i dette? Trygt bak stengeknappen sin? For læreren er den viktigste enkeltfaktor for læring, og vi venter på den varslete lærerkrisen/mangelen. Trygt finansiert over offentlige budsjetter kan de fortsette den gode undervisningen med fokus på ferdigheter for industrisamfunnet. Men hvor lenge vil dette ha legitimitet? Hvordan vil løsninger som Florida Virtual school påvirke utdanningsmarkedet? Virtuelle skoler? Ikke her. Har vi ikke hørt den før, i andre bransjer?
Bevare the disruptors, they are coming to an industry near you!
3 comments:
Ja, jo mange betraktninger du har om dette med stenging av nettet for elever. En del er jeg enig i og noe uenig i. Jeg har noen års erfaring med undervisning i klasser hvor alle elever har sin egen PC. At PCen er en berikelse for læring kan jeg bekrefte. Det skjer mer læring med flere muligheter enn det gjorde før vi hadde elevPCer. MEN svært mange elever blir lokket ut av klasserommet, til spill og FB. Og elevene ber læreren sette begrensninger av og til, fordi de synes fristelsen blir for stor. Skal vi ikke da lytte litt til elevene?
@JuditSB: takk for kommentar. Som jeg skrev er jeg ikke blind for utfordringene, og at elevene søker seg ut av det fysiske klasserommet. Du spør retorisk om vi ikke skal lytte til elevene. Mitt motspørsmål blir da? Hvilke elever, ønsker alle et stengt nett, og hvorfor ønsker de dette? På grunn av manglende egenkontroll eller fordi med elever er på nett? Er det manglende egenkontroll trenger de hjelp til denne, for det vil da ikke kun være et skoleproblem, gjedeler det medelever, bør kanskje elevene lære seg til å være mer opptatt av seg selv enn sine medelever.
Det andre er at en bør se på praksis i klasserommet. Må der endringer til? I de fleste klasser er det slik at flertallet av elever forstår god nettbruk og når den skal brukes om læreren tar en prat med dem om emnet. Men om ikke i alle klasser, så på alle skoler er det slik at det er elever som en har større utfordringer med. Da mener jeg at det er bedre å finne løsninger for dem, enn å skjære alle over en kam.
Dette er IKKE lett, endring er ikke det. Mange lærere føler daglig på utfordringer. Men i stedet for å stenge nettet på utfordringen løftes opp: i klassen, på skolen, i kommunen/fylkeskommunen: hva gjør vi, hvordan gjør vi det?. Vi vinner noe med å stenge nettet, men taper andre ting. Det som er interessant er at blant de lærerne som bruker nettet mest er entusiasmen for stenging minst.
Men jeg har all mulig respekt og forståelse for en lærer som står i en daglig utfordring. Alder spiller kanskje inn her. Jeg kan for eksempel ikke se hvordan vi kan stenge nettet for 16 åringer, samtidig som vi ønsker å gi dem stemmerett, eller hvordan det kan forsvares å stenge nettet for myndige personer, slik mange på vgs er.
Synes og denne bloggen er vel verdt lesning:
http://lovas.info/blog/20110223-brev-fra-skyttergrava-eller-sosiale-medier-og-teknologiske-sperrer
Post a Comment