
Så kommer jeg hjem og ser følgende:
Dette er en videregående skole som har opprettet noe de kaller mobilhotell. I stedet for å utnytte dette sterke mediet for læring, skal elevene logge av og sjekke ut og bevege seg tilbake til den analoge tidsalder i skolen. En kan virkelig spørre som den nye lederen for Abelia nylig gjorde:
og som han så treffende svarte på Twitter i dag:
Denne skolen fikk da også et veldig godt tilsvar fra en lærer ved en annen skole under tittelen: Digital ansvarsfraskrivelse sjekker inn på mobilhotell.
Ja, en kan bli schizofren av mindre. Du verden hvor ulik verdensforståelse som er rundt dette temaet. Det er ikke strekk i laget. Folk befinner seg på ulike planeter, til tider kan de føles som ulike dimensjoner. Hva betyr dette for AS Norge? Hvilken rett har lærer og skoler til å sjekke ut på denne måten? I forbindelse med det ovenfornevnte prosjektet Metodefag i fremtiden hadde vi et delprosjekt vi kalte studentstemmer. Jeg skal presentere dette på en konferanse i Krakow i oktober. Det som ble avdekket her er at studentene kommer til høyere utdanning med skremmende manglende kunnskaper og holdninger til hvordan bruke digitale verktøy for læring. Hvem sitt ansvar er det? Hvem betaler prisen for disse som nekter å ta i bruk dagens teknologi for læring? Hvem er skolen til for? Digital kompetanse som grunnleggende ferdighet har vært vedtatt siden 2006 - i 8 år!
Bare en liten sluttkommentar.
Jeg forstår at mange lærere synes det er utfordrende med mobiltelefoner i klasserommene. Men if you can´t beat them, join them. Hva med å finne en måte å leve med dem i undervisningen? Utnytte disse verktøyene? Vi har et norsk ordtak om at en skikkelig sjømann ber ikke om medvind, men lærer seg å seile. Hva med å bruke pedagogisk kreativitet og utnytte at elevene er connected? Og ja, det vil være skjær i sjøen, men beveger vi oss bare i flau vind?
5 comments:
Takk, veldig godt skrive!
Hei!
Jeg synes nok du trekker konklusjonen din et stykke for langt. I dette tilfellet er det vel heller snakk om at læreren vil ha kontroll på når mobilene skal brukes i undervisningen og når de ikke skal det. Telefonene kan jo ikke brukes til all form for undervisning. Vi vet at mobilene og tilhørende programvare er konstruert for å fange oppmerksomheten til eieren. Det skulle bare mangle om ikke læreren skulle ha rett til å ta styring på hvor oppmerksomheten til elevene skal rettes. Eller?
Nå skal det også, i ærlighetens navn, sies at jeg er part i saken siden det er jeg og en god kollega som har utviklet, produsert og selger det omtalte produktet. Ideen om Mobibox ble til på grunnlag av egne erfaringer i vårt arbeid som lærere i videregående skole.
Takk, Kirsti :)
Ove Aalo: Vi er nok alle farget av vår kontekst. Jeg mener at selvsagt skal det være styring på bruk av digitale verktøy, på samme måte som det er styring på andre læremidler. Vi tar ikke fra elevene blyantene selvom de kan skrible med dem. Ikke alltid det passer å bruke blyanter likevel.
Jeg vet at lærere liker stengesystemer, men jeg mener det er feil vei å gå. Det går ikke å stenge vekk distraksjoner, men en må lære å håndtere dem. Jeg sier ikke at det er enkelt eller quick fix, men distraksjoner går ikke vekk. Og på sikt fungerer indre kontroll bedre enn ytre.
Jeg opplever i alle fall at distraksjonene går vekk når telefonene legges på et avtalt sted avslått eller på lydløs, og utenfor armlengdes avstand for elevene. Jeg tror forøvrig at vi i skolen, som ellers i samfunnet, er helt avhengig av ytre kontroll. Alt må læres, også håndtering av distraksjoner. Indre kontroll er viktig, men hvordan skal den fungere uten at noen definerer grensene?
Post a Comment