Nett-troll

Jeg har vært heldig.  Jeg har levd et aktivt digital liv i mange år.  De menneskene jeg har truffet og interagert med på nett har vært hyggelige, konstruktive mennesker, som jeg har hatt gode, lærerike, tankevekkende diskusjoner med, til tross for ofte stor uenighet.  Kanskje nettopp på grunn av uenighet - for da må jeg gå mine tanker og holdninger etter i sømmene, og ofte har de avstedkommet blogginnlegg.   Så for meg har det digitale liv vært utelukkende forbundet med positive erfaringer.

Men i det siste har det skjedd en endring, også jeg har fått møte det som omtales som nett-troll. Mennesker som er mer eller mindre anonyme, som bare kommer med surmaget kritikk, som er ufine og som ikke skiller sak og person. Som den naive person jeg er har det tatt meg litt tid å skjønne det, og jeg har nok også latt meg provosere av dem. Det burde jeg ikke ha gjort. Å være uenig i sak er helt greit, men å gå på person er ikke fint, ei heller å bare kritisere for å kritisere.

Jeg har fått kjenne på hvor ubehagelig og energitappende det er å prøve å gå i dialog med disse. Jeg kjenner at jeg har ingen grunn til å stå til rette for disse menneskene. Hvis de er så kritisk til meg og mine meninger (og i rettferdighetens navn, mine meningsfeller), vel så kan de heller foreslå noe konstruktivt selv, eller gå ut og gjøre noe selv.  Ikke bare sitte på nett og gulpe opp kritikk.

Jeg kjenner at jeg får lyst å gjøre som Elin Ørjasæter gjorde når hun ble lei av nett-troll - gå off-line.

Jeg er for muligheten til å være anonym på nett.  Dette fordi det er tilfeller og situasjoner hvor det er forbundet med fare eller store konsekvenser å stå frem med fullt navn, det kan være politiske, religiøse eller sosiale grunner for det. Disse nettplagerne stilner disse viktige røstene, fordi i sin boble mener at de kan spy ut sine kommenterer på nett.  Ikke for saklig uenighet, men for kverulering. Dette er mennesker som benytter seg av medier som burde være en berikelse for oss alle, ikke et sted for mobbing og sjikane.  Desverre ser det ut som nettet er blitt et forstørrelsesglass av vårt samfunn på godt og vondt: et sted hvor deling, diskusjon og raushet florerer, men også et sted hvor de mindre sympatiske sider av mennesker kommer frem.

Og i rettferdighetens navn: ikke alltid er vi like bevisste hvor sterkt det skrevne ord er.  Ikke alltid er ting like sterkt ment som det blir oppfattet.  Mange latterliggjør smileys og lignende.  Men kommunikasjon er 70% kroppsspråk, 20% stemme og 10% ord. Ikke alle som skriver på nett mener det så skarpt som det kanskje kan bli oppfattet. Ord og vendinger som kan fungere i en samtale, fungerer kanskje ikke alltid på nett.