Sunday, September 7, 2014

Lekser og karakterer

Å ta opp temaet lekser og karakterer er en brannfakkel av dimensjoner.  Når en ikke er for disse to tingene verdsetter en ikke læring og kunnskap, det blir bare rot og anarki i skolen og elevene lærer ikke disiplin.

Det er mye forskning som viser for eksempel at lekser har liten positiv læringseffekt, likevel har lekser sterke forkjempere. Alfie Kohn, forfatter av The Homework Myth skriver i Psychology Today:

no research has ever found a benefit to assigning homework (of any kind or in any amount) in elementary school. In fact, there isn’t even a positive correlation between, on the one hand, having younger children do some homework (vs. none), or more (vs. less), and, on the other hand, any measure of achievement. If we’re making 12-year-olds, much less five-year-olds, do homework, it’s either because we’re misinformed about what the evidence says or because we think kids ought to have to do homework despite what the evidence says.

Hvis forskning ikke kan vise til at lekser har en positiv effekt på læringsutbyttet hvorfor skal elever da ta skolen med hjem? Er argumentet om at det involverer foreldrene holdbart? Bør vi ikke kunne finne andre former for samhandling hjem-skole enn å gi barn og unge arbeidsbyrder etter endt skoledag?  Lekser er en oppfinnelse fra den tiden når vi hadde korte skoledager og når elevene kanskje ikke gikk på skolen hver dag en gang. Hører lekser hjemme i heldagsskolen?

Forskningsbasert kunnskap er alltid bra, og vi vet en del om hvordan barn og unge lærer og hvordan de utvikler kognitive ferdigheter. John Medina skriver i boken Brain Rules at det vi vet om hjernen er at den er konstruert for å lære mens vi er i bevegelse, utendørs i ulendt terreng, og så sier han så retorisk: og så lager vi klasserom. I følge Medina et læringsfiendtlig område.  Han vektlegger også at stress hemmer læring.  Medina er opptatt av hvilken betyding fysisk aktivitet har for læring.  I dag ser vi at barn og unge sliter med dårlig motorikk og overvekt. Dette er kanskje ikke så rart når vi fra de er 5-6 år setter dem ned på en skolepult, med tilhørende stillesittende hjemmearbeid, for mesteparten av dagen.  Dagens barn og unge blir utbrente i en alder av 15-16 år, og  1 av 10 sliter med angst og depresjoner.

Kanskje skal vi slakke litt på kravene og gjøre som Peter Gray anbefaler: sette barn og unge fri til å lære. Gi dem litt større slak og gi dem mer rom for ustrukturert aktivitet, som vi vet har positiv betydning for kognitive ferdigheter? Dette kan for eksempel gjøres ved å la dem få fri når skoledagen er slutt.  La dem få gå hjem uten å la leksebyrden og dårlig samvittighet henge over dem og foreldrene, men i stedet la dem føle på den gode følelsen av å ha gjort en god innsats på skolen.
På den måten kan lærene styre skoledagen, og foreldrene og barna styre over sin egen fritid.



2 comments:

Bjørn said...

For det første: det bør gå opp et rødt flagg hver gang noen skriver at "no research has ever found". Det er forsket masse på lekser, og så lenge lekser ikke er direkte dødelig, vil det helt sikkert finnes forskning som viser at lekser er bra.

For det andre: lekser er komplisert å forske på. Det er naturligvis ikke slik at "lekser er lekser" - lekser kan gis på et hav av måter. Noen lekser består i å lese en side fra en bok, andre å spille en sang på gitar, andre å gjøre tre oppgaver videre i læreboka. Og forskning som sammenlikner tid brukt på lekser med kunnskaper har det problemet at mange lekser gis på en måte som gjør at de "flinkeste" bruker minst tid på leksene. Vi kjenner vel alle noen som sier at de aldri gjorde lekser på skolen, for leksene fikk de tid til innimellom annet i skoledagen - mens de ventet på at resten av klassen skulle bli ferdige med noe...

For egen del er jeg tilhenger av lekser, men mener at lekser ikke bør være vanskelige og at de bør involvere ting som ikke kan gjøres i klasserommet. Gå en tur og finn trekantede former. Spør en forelder om barndommen hennes. Lag en tegning av noe du er glad i.

Og jeg har også litt tro på de moderne leksene i form av "flipped classroom".

Vi bør definitivt diskutere lekser. Ikke for eller mot, men hvilke lekser som er fruktbare og hvilke som er direkte skadelige. Jeg tror nemlig at begge typer finnes.

June Breivik said...

Takk for tilbakemelding, Bjørn.

Ja, det første kan vi være enige om, at innen samfunnsforskning finnes det ikke fasitsvar, og en kan finne forskningsbelegg for mange synspunkter. Alt handler om kontekst, forskningsvinkel og tolkning. Men der stopper enigheten.
Jeg mener at skolen, samfunnet og ikke minst elevene hadde tjent på at skoledagen var over når det ringte ut til siste time. At de da kunne bruke tiden sin til andre viktige aktiviteter som vi vet at barn og unge bør fylle dagene sine med. Lekser er en etterlevning fra den tiden når skoledagene var korte og få. Da hadde lekser en logikk, ikke i dagens heldagsskole.