Thursday, September 10, 2015

Takk til alle som bidro på lanseringen av boken min.

Den 26. august var det lansering av boken min, Læring i en digital tid på Litteraturhuset. Jeg må si jeg er ydmyk og overveldet over alle som kom og som bidro til at det ble noen fine timer. Svært mange, både familie, venner, kolleger, kjente og nye bekjentskaper hadde satt av tid for å komme og dele denne dagen med Fagbokforlaget og meg. Stortingsrepresentant og forskningspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, Marianne Aasen, direktør for Abelia, Håkon Haugli, og mannen bak mYoutime, Gunnar Østgård, tok seg tid fra sine travle hverdager til å bidra med sin kunnskap og gode innspill på lanseringen. Dette var til stor glede for de fremmøtte, og selvsagt for meg.  Jeg vil med dette takke alle som kom. Tusen takk. Jeg setter pris på hver eneste. Også en stor takk til leder for Learninglab, Anne B. Swanberg for hyggelig hilsen, støtte og support.

Jeg vil også rette en takk til Fagbokforlaget generelt, og min redaktør, Hilde Kristoffersen, spesielt. Uten dem hadde denne boken aldri sett dagens lys. Det var også dem som organiserte denne lanseringen.

Til slutt: jeg har fått så mange hyggelige kommentarer på ulike sosiale medier, spesielt på Facebook og Twitter.  Det varmer. Håkon Haugli har skrevet en flott omtale i Teknisk Ukeblad. Martin Johannessen på Lærerbloggen. Ebba Køber i Synkron.

Listen kunne blitt mye lengre. Jeg skulle gjerne nevnt alle sammen.
Men jeg vil avslutte her med å rette en personlig takk til dere alle sammen, både dere som er nevnt og dere som ikke er nevnt. Takk for den støtte, support og positive feed-back jeg har fått.

 

10 comments:

Camilla Fadum said...
This comment has been removed by the author.
Camilla Fadum said...

Heisan.
Jeg har ikke lest boken din, men etter å ha hørt videoen fra lanseringen kan jeg ikke fri meg for å tenke at alt i din og panelets verden handler om å tilpasse seg samfunnsutviklingen. Slik skolen en gang i tiden ble formet for å gjøre oss tilpasningsdyktige til industrisamfunnet så skal skolen nå, hvis jeg forstår dere rett, formes for å gjøre oss tilpasningsdyktige til det nye IT samfunnet. Det ble, på lanseringen, snakket mye om motstand mot å lære noe nytt hos lærerne, i negativ forstand i mine ører (noe vi stadig hører fra høyresiden og AP for den sakens skyld; dette nedlatende «ikke være så gammaldagse») fordi det synes overhode ikke å bli tatt hensyn til at mye av motstanden ofte har noe å gjøre med at man synes ikke en akselererende heisatur inn i IT verden og dens fluktuerende forhold til kunnskap er den veien vi bør halse inn i. Det kom et spørsmål fra publikum som var inne på dette, men vi fikk til svar at det ikke var tema i boken. Synd, fordi det er det viktigste vi kan snakke om. Uten svar på disse spørsmålene blir alt annet sekundært, slik jeg ser det.

Jeg ble for øvrig svært betenkt når stortingsrepresentant og forskningspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, Marianne Aasen sa noe sånt som at det hele handler om å få lokket folk inn på det riktige og fornuftige sporet. Som om hun satt der og visste bedre enn alle andre omtrent, om disse futuristiske og alvorlige spørsmålene som faktisk angår oss alle sammen og som det burde være bred folkelig dialog og engasjement omkring. Sukk.. for en arroganse.

For øvrig er det jo mye uro generelt blant lærere, noe lærerstreiken i fjor var et klart uttrykk for. De protesterte mot så mangt, skjemavelde, overstyring, arbeidstid og en generell opplevelse av en type uniformering av sin rolle som lærer: Alle skal gjøre likt. Jeg er enig i det meste, men jeg synes nok at langt de fleste ikke har andre tanker om skolen enn at vi må gå tilbake til slik det var før, med særlig fokus på den autonome og frie læreren. Personlig er jeg opptatt av at skolen trenger en fundamental ‘makeover’, og at det vi bør snakke om er skolens struktur og innhold og å bli oss adskillig mer bevisst i forhold til hva vi forstår med kunnskap, læring og tenkning. Det er det i dag ingen som gjør. I mitt hode kommer IT-revolusjonen på siden i denne diskusjonen. Ikke minst fordi vi ikke på langt nær har nok kunnskap om hva IT gjør med vår konsentrasjon, på vår evne til å se helheter og den forlengelse tenke kritisk. Det tok firehundre år for oss å bevege oss fra en muntlig kultur til en skriftkultur. Mye kan sies om det, men vel verdt å merke seg er at det fikk stor betydning for hukommelsen. Den ble svekket – logisk nok. (fortsetter under)

Camilla Fadum said...

(fortsettelse) Selvfølgelig er IT kommet for å bli, selvfølgelig skal vi lære å bruke det som verktøy. Men jeg får inntrykk av at du, og mange med deg, sitter inne med en forståelse av at IT i seg selv skal være primus motor for en endring av hvordan vi forstår kunnskap, læring og tenkning. Jeg er skeptisk.. En digitalisering av samfunnet vil høyst sannsynlig medføre en type revolusjonerende mentalitetsskifte, men ikke et skifte som bryter nevneverdig med dagens materielle mentalitet og tenkning – heller kan tenkes å forsterke en veldig gammel og tradisjonell tenkning, slik jeg ser det. Tilgang på enormt mye informasjon og effektiv behandling av denne behøver slettes ikke tilsi en kvalitativt bedre måte å tenke og å lære på.

Vi bør, slik jeg ser det, heller begynne å tro på menneskets iboende muligheter! Skolen har aldri hatt et slikt perspektiv. Da skolen ble opprettet var det for å gjøre oss tilpasningsdyktige til et industrisamfunn. Det kan klart synes som om du, og mange med deg, klart mener at nå skal barn og unge tilpasses et IT samfunn. Jeg på min side er altså opptatt av at det nå er på høy tid at vi isteden får en skole som er til på barns og unges premisser. Jeg er sågar av den oppfatning at en skole som skal forme mennesker inn i en bestemt kollektiv retning, være seg industrisamfunn eller IT-samfunn, er årsak til mange av problemene vi har i samfunnet. Det betyr nemlig at vi får en hel haug med mer eller mindre frustrerte mennesker som aldri får anledning til å oppfylle sine potensialer. Det er en fundamental innsikt i denne problemstillingen og evnen og viljen til å gjøre noe med dette, som for meg vil tilsi et fruktbart og reelt paradigmeskifte – som også Sir Ken Robinson m.fl. er opptatt av.

Etter å ha hørt presentasjonen av boken din og har lest litt her på bloggen, sitter jeg igjen med en følelse av det handler om en hybrid holdning i forhold til det å tenke nytt og det å være svært tilpasningsdyktig. Det blir endring av det, men ikke av fundamental art. For meg som primært er opptatt av demokratiutvikling er det nettopp en fundamental endring i hvordan vi forstår kunnskap, tenkning og læring, vi trenger. I denne diskusjonen bør, som sagt, IT-fokuset plasseres lengre bak slik jeg forstår det – da det kan veldig fort avlede oppmerksomheten fra det som faktisk er viktig. Jeg er grunnleggende opptatt av utvikling av demokrati i EKTE forstand - dvs. et samfunn uten kulturskapte og unaturlige definisjoner på hva god kunnskap, tenkning og læring er, med dertil hørende hierarkier.

Jeg skriver blogg (og bok) om tenkning i en rekke ulike sammenhenger. http://ckfadum.blogspot.no/

Vennlig hilsen Camilla Fadum

June said...

Takk for en grundig og interessant kommentar, Camilla. Hvis du leser boken min tror jeg ikke vi er så uenige. Mye som ikke ble sagt på lanseringen. Jeg er helt enig i det du sier at vi trenger en fundamental endring i hvordan vi forstår kunnskap, tenkning og læring. Kanskje dette blogginnlegget er av interesse http://junebre.blogspot.no/2012/11/den-digitale-skole-en-retur-til-skolen.html

Ser frem til boken din, og skal lese bloggen din :)

Camilla Fadum said...

Raskt svar.:-) Takk for det, dog jeg erfarer vel at du svarer litt rart med å vise til din artikkel «Den digitale skole en retur til skolen i Athen?» Jeg skriver jo over at også jeg anser den tradisjonelle skole som overmåte avleggs og trenger ikke overbevises om det. Så langt er vi altså enige – skolen trenger en fundamental endring. Men utover det er mitt klare inntrykk at vi nok er fundamentalt uenige. Det bunner primært i at jeg sterkt opplever, etter å ha lest mye på bloggen din og hørt noen videoer, at ditt fremste anliggende tross alt er å føre oss inn i IT samfunnet.

For meg synes med andre ord det du sier aller mest å handle om å tilpasse seg en lineær utvikling vi har sett i lang, lang tid, om troen på fremskrittet og at ting stadig blir bedre og svært lite om å faktisk stille spørsmål ved det hele. Det står dårlig til med systemkritikken i den vestlige verden, for å si det slik. At du og dine meningsfeller ikke bedriver egentlig systemkritikk, og således egentlig ikke er opptatt av fundamental endring, blir for så vidt også rimelig klart når det i flere sammenhenger har blitt nevnt at hele samfunnet har endret seg, bare ikke skolen. Det indikerer sterkt at det handler om at skolen skal tilpasse seg samfunnet, fremfor at det faktisk er tanken på eleven som står sentralt.

Jeg synes også det er passe betenkelig med argumenter som synes å skulle fortelle oss om det sosialfremmende aspektet med IT. Jeg anser IT som en ren maskinell og materialistisk affære, og jeg tror intet argument noensinne vil få meg til å begynne og tro på at genuint gode og oppriktige sosiale og mellommenneskelige aspekter kan utvikles gjennom maskinbruk! IT er bra på flere områder, men å trekke inn det sosiale aspektet er å gå langt over streken slik jeg klart forstår det. Det er ikke langt derfra til å si at roboter utgjør et trivelig selskap for eldre på pleiehjemmet. Mener du det?

Uansett, boken din er bestilt på biblioteket og skal leses. Spent på om det kommer frem noe der som kan endre det inntrykket jeg har fått så langt. Jeg håper det! I will let you know :)

PS: Artig du skulle trekke frem Platon. Jeg la nylig ut en tekst på bloggen min som handler om at det nå er på tide å revidere Platons berømte hulelignelse, i motsetning til deg som vil revitalisere ham: http://ckfadum.blogspot.no/2015/08/platons-hulelignelse.html

June said...

Vi er nok ikke enig i synet vårt på teknologi, Camilla. Har du samme forhold til strøm, vaskemaskinen din, komfyren, toalettet, bøker, etc? Husk det er teknologi. Teknologi gjør at vi kan ha denne samtalen, dele våre tanker. Teknologi gjør mennesker selvstendige hvis den brukes riktig, og frigjir tid til andre oppgaver. Det betyr ikke at det ikke er utfordringer. Mitt mål er ikke å føre oss inn i it samfunnet. Det kommer uansett hva jeg gjør og mener. Det som er viktig er at vi har en strategi, og er oppmerksom på noen muligheter og utfordringer. :)

Camilla Fadum said...

Teknologi som et hjelpemiddel i visse sammenhenger er bra, som jeg også skriver over. Jeg er glad i både datamaskinen min (broren viste meg veien inn på nettet allerede i 1988) og i vaskemaskinen. Jeg har imidlertid ikke oppvaskmaskin fordi jeg trives med å ta oppvasken - en hyggelig daglig rutine for meg :). Ei heller har jeg bil fordi jeg synes det å reise kollektivt er veldig mye hyggeligere på mange måter; jeg får sett både omgivelsene rundt meg og et mangfold av interessante mennesker, samt at det å være ‘på reise’ gir et fint rom for tenkning. Hva annet kan man gjøre når man sitter der, liksom? (Men jeg er altså en veldig god sjåfør om jeg så må si det selv; Norges eneste Monte Carlo Rally vinner er nær familie, så det er en æressak, familienavnet forplikter :)) Mobiltelefon har jeg ikke mye til overs for. Dog jeg har selvfølgelig en slik, og ser ellers at for syke mennesker med hjertefeil f.eks. så kan den være nyttig og god å ha. De kan gå ut på tur og tilkalle hjelp hvis det skulle være nødvendig. At leger tar i bruk teknologiske nyvinninger innen kirurgi synes også på meg som en god ting men, nå når jeg først er inne på det, kirurg-argumentet på lanseringsfesten var skikkelig søkt og dårlig.. :-) Uansett, teknologien kan klart være bra i ulike sammenhenger, men det blir et feilspor når den nå skal brukes i alle sammenhenger, og det blir alvorlig feil når teknologien skal initiere en revolusjon når det gjelder kunnskap, tenkning og læring.

Jeg er ikke aktivist av noe slag. Ingen overbevisninger av noe slag driver meg til mine handlinger og hvordan jeg innretter mitt liv. Men jeg har vel alltid vært som Mencius: “I am not going to do what I won’t do and take what I don’t like. That’s all.” Da jeg var i slutten av tenårene begynte det å gå opp for meg at samfunnet krevde, og la til rette, ting som overhode ikke passet meg og jeg ble interessert i hvorfor samfunnet er som det er. Siden har jeg studert pedagogikk, historie og vitenskapsteori, religion, ulike (politiske) samfunnssystemer og ulike kulturer (jeg har reist jorden rundt og bodd i flere land og verdensdeler) og har dessverre konkludert med at selvstendig tenkning og refleksjonsevne står det usedvanlig dårlig til med. Det tok lang tid får jeg forstod at skolen er mye av årsaken. Jeg, som alle andre, hadde bare tatt den for gitt. Men skole er viktig! Skole er fundamentalt, skole er vårt grunnleggende livsspørsmål, noe politikken dessverre ikke har plukka opp. Derfor stemmer jeg blankt. Og jeg mener altså at IT i skolen ikke vil kunne endre nevneverdig på problemene som finnes der, ei heller den den kollektive tenkningen som ferdigutdanna barn og unge tar med seg ut i voksen-samfunnet for å være såkalte samfunnsgagnlige mennesker.

Mye av boken min handler om at samfunnets (kollektivets) kortsiktige detaljtenkning, og hvordan det fører oss inn i en rekke mer eller mindre alvorlig problemer. Jeg skriver også mye i boken og på bloggen om at uendelig tilgang på informasjon behandlet med et aldri så kreativt metodemangfold ikke nødvendigvis har det i seg å endre måten vi tenker, og forstår ting på. Vel verdt her å kort påpeke i forhold til f.eks. all begeistringen rundt MOOC, så har bl.a. Pierre Bourdieu vist oss at velferdsstaten har lykkes i å demokratisere adgangen til utdanningssystemene, men ikke hierarkiene i systemene – hvilket faktisk betyr i dag at skolen, istedenfor å forandre klassesamfunnet, har kommet til å rettferdiggjøre det. (Bourdieu og Passeron 2006, s. 258). Jeg skriver også mye om det jeg mener er det virkelig store behovet i dag; nemlig å la informasjonsbehovet få hvile og isteden begynne å fokusere på dyp refleksjon og de store tanker. Vi har hatt mangfold i flere tiår og nå synes det, for meg, mest å nærme seg hysteri. Vi har tonnevis med kunnskap, hvordan vi evner å behandle den kunnskapen står det imidlertid heller dårlige til med. Jeg kan ikke, med min beste vilje og evne, se at IT verktøy skal kunne hjelpe oss her. (fortsetter under)

Camilla Fadum said...

Hadde alt jeg så langt har lest og hørt fra deg kun handlet om å være oppmerksomme på muligheter og utfordringer som du sier, hvordan forholde oss til ny teknologi på en fornuftig måte, en type oppdragerbok for dem som ikke klarer snakke pent til hverandre på twitter o.l., så hadde jeg ikke brydd meg. (men jeg håper du er klar over at moralisering over oppførsel faller elegant inn i tradisjonell læringsstrategi) Men du går adskillig lengre enn det! Du snakker mye og hjertevarmt om ITs sosiale aspekter, og om en revolusjon innen kunnskap, tenkning og læring initiert og klart koblet til IT. Det er da alarmklokkene på alvor begynner å ringe hos meg. Jeg tror du har de beste hensikter og intensjoner, de fleste i vårt samfunn har sikkert det. Men problemet er altså, slik jeg klart ser det, at man ikke forstår ting i et større og mer helhetlig perspektiv, men velger isteden rimelig tankeløst å hive seg på karuseller. Den IT karusellen vi er inne i, der mye tyder på at den både vil prege vår tenkning og løsningsstrategier, vil nok ikke få oss til å spinne ut av kontroll, men det er heller neppe snakk om en særlig, i et større perspektiv, menneskevennlig utvikling. Slik jeg ser det kan den rett og slett være destruktiv for menneskehetens utvikling hvis vi ikke tar oss i akt. Jeg kan bare håpe, men teknologijubelen synes å nå stadig nye høyder godt hjulpet med argumenter som gir det hele et hjertevarmt skjær, så håpet mitt har ikke noen særlig god grobunn. Det hjelper ikke på når jeg kjenner så godt til den kortsiktige og rigide tenkningen skolen har fostret frem i oss i flere hundre år – og som nå synes å ha blitt internalisert så vel i institusjonene som hos menneskene. (Heri ligger for øvrig problemet med byråkrati..) Men jeg engasjerer meg i alle fall så godt jeg kan og takker for din imøtekommenhet :-)

June said...

Takk for mange gode refleksjoner, Camilla. Jeg er sosiolog, og kan si mye om blant annet maktaspekter rundt disse tingene (du siterer Bordieu). I denne sammenhengen bruker jeg lite krefter på det av ulike grunner. Vi får se hva du sier etter at du har lest boken :)

Camilla Fadum said...

Ja, det skal virkelig bli spennende å se hva du skriver om makt-spørsmål og demokratiutvikling i boken din. Jeg har vært innom både Abelia, Conexus og BIs Learninglab, og jeg kan ikke se at det er et eget tema noe sted? (utover de evinnelige påstandene om at IT verktøy gjør kunnskapen tilgjengelig for mange flere og gir mulighet for bedre tilpasset opplæring - hvilket jo, som Bourdieu var inne på, på ingen måte sier noe om kunnskapshierarkier i seg selv.) Kanskje du har noen gode linker til meg? Vil bli veldig takknemlig for det!