Skal lærerne sette karakter på elevenes personlighet?

Dette er tittelen på et arrangement hos  Utdanningsforbundet 15. mars. Bare tittelen er nok til å få meg til å se rødt. Nå er det vel ingen hemmelighet at jeg generelt er skeptisk til karakterer, da karaktersystemet har mange svakheter og dysfunksjoner. Men det en kan si til karakterenes forsvar er at de kan hevdes å måle hvilken kunnskap du har om et gitt tema på et gitt tidspunkt.  En kan lære mer senere (selvom dette systemet er tullete, for eksempel skal karakterer på vgs avgjøre inntak på studier, selvom du har tatt mye utdannelse etter vgs). Men ok.

Men å sette karakter på personlighet?  Hvem du er som menneske? Du er et menneske jeg vil vurdere til 3, du er bare en 2, men du er en 6? Hvem er i posisjon til å ta en slik avgjørelse? På hvilke kriterier skal en slik vurdering finne sted? Hvilke parametere skal legges til grunn?  Hva gjør det med et menneske som i en fase av livet hvor de er i utvikling at de får en slik merkelapp?  Hvilken kompetanse og innsikt har lærer om mennesklig psyke, utvikling og personlighet til å påta seg dette ansvaret? Hva vet egentlig lærere om elevene? Hva vet vi egentlig om et annet menneske?

Vi fungerer i kontekst, noen kontekster er gode, noen er dårlige, noen får frem det beste i oss, noe det verste. I hvilken grad er karakter på personlighet i stand til å fange dette opp? Hvilken rett har vi til å sette slike merkelapper på våre medmennesker? Skal barn og unge være øyetjenere for lærerne slik at de får gode karakterer på sin personlighet?

Når skal vi si stopp?  Dette test og vurderingssystemet tar helt overhånd. Mennesker er ikke tall! Hvilket menneskesyn ligger til grunn for denne overdrevne troen på og ønsket om å vurdere og sette karakter?