Saturday, September 5, 2015

Hvilket samfunn gir Pisa-robotene oss?

Norsk skole er for dårlig, vi skårer for lavt på Pisa.  Oslo-skolen er Norges beste (eller verdens beste), fordi den tester mest og kommer best ut på tester.

Hvem kjenner ikke disse argumentene fra det offentlige rom? Som mor kjenner jeg godt til problemstillingen. Det er ikke mange årene siden mine egne barn var i den offentlige skolen.  Jeg synes spesielt min yngste alltid leste til en eller annen prøve. Det var flere i uken.  Stoff hun skulle memorere og reprodusere. Det var lite eller ingen tid til å bearbeide og reflektere over det hun tok inn.  Hun ble behandlet som en lære-robot.  Jeg sammenlignet med min egen tid på skolen, hvor vi diskuterte heftig, hadde tid til andre ting enn lekser.  På mitt russekort skrev jeg til og med Mark Twains ord: jeg har aldri latt skolegangen gripe forstyrrende inn i min utdannelse.

Amanda Ripley har sett på dette globale verdensmesterskapet i skoleresultater, PISA.  Hva hun finner er bekymringsfullt. Hun finner at verken Finland, Sør-Korea eller Polen har gode skolesystemer.  Barn blir "lære-roboter", med begrenset sosial kompetanse. Som Nina Witoszek,  Professor ved UiO, senter for utvikling og miljø skriver i sin anmeldelse av boken:
Men viktigst av alt, skoler som kjemper for å komme høyt på PISA-skalaen produserer ofte eksternt styrte «cyborger» som er like smarte som de er asosiale. 
Som Ripley viser, er den «vinnende» utdanningsmodellen i Finland, Sør-Korea og Polen basert på et sett felles kjennetegn. For det første er den stressende, hvis ikke også traumatisk: 15-åringene er utsatt for konstant overvåking og evaluering, de pugger og pugger og blir deretter brutalt evaluert foran klassen hvor dårlig eller godt de presterer.

Yong Zhao har lenge vært opptatt av samme problemstilling.  I boken World Class Learners dokumenterer han at det er en omvendt korrelasjon mellom et lands resultater på PISA og TIMSS og dets entreprenørskap og innovasjon. Zhao gir testregimet skylden.  Testregime gir fokus på forhåndsdefinerte svar og risikoaversjon. Det motsatte av hva våre samfunn trenger. Zhao skriver selv:
A bigger issue is, as I have written in my book World Class Learners: Educating Creative and Entrepreneurial Students, is the lack of “an entrepreneurship mindset,” which has been an intended outcome of its traditional education system. The traditional system values academic excellence and compliance over creativity, risk taking, and deviation, necessary components of entrepreneurship.
Er det sånn at i vår jakt på kunnskap kaster vi barnet ut med badevannet? Vi tror at vi kan teste oss til kunnskap og kompetanse, mens vi tester oss til konformitet og manglende kreativitet? Hvorfor er det drop-outene som blir de store entreprenørene? Zhao sier at USA ser til Kina fordi de vil bli bedre i matte, Kina ser til USA fordi de vil ha den neste Steve Jobs. For de som ikke har lest Walter Isaacsons biografi om Jobs, anbefales den virkelig.  Dette er historien om en som ikke passet inn i skolesystemet, men som fikk lov å være seg selv, som fikk være annerledes.  En som ikke tok de fornuftige og riktige fagene, men som studerte unyttige fag som filosofi, kalligrafi og meditasjon. En som ikke fulgte normert studieprogresjon.
Nå skal ikke alle bli Steve Jobs, men hvordan ville han overlevd dagens testregime? Hvordan ville Apple sett ut, ville det sett dagens lys om Jobs hadde blitt definert som et problembarn? Er flere tester veien til en bedre skole, og samfunn?

http://zhaolearning.com/2012/06/06/test-scores-vs-entrepreneurship-pisa-timss-and-confidence/

Update:
Debatten om PISA og utdanning er kompleks.

Denne artikkelen om Shanghai kan være av interesse:
http://www.aftenposteninnsikt.no/verden/slik-ble-de-verdensmester-i-pisa-testen

In a nutshell, the Chinese education, a perfect incarnation of educational authoritarianism, is a powerful way to homogenize individuals by discouraging any pursuit that does not serve the emperor or government. This is one of the reasons China didn’t have the industrialists, naturalists, technologists, inventors, and entrepreneurs it needed to start an industrial revolution. These professions were all disgraceful, compared to the scholar-official. Education, in the traditional Chinese perspective, should not be applied to help cultivate these less honorable professions. Education in China is, in essence, a process through which those willing to comply are homogenized, and those unwilling or unable to comply—but quite possibly talented or interested in other, non-scholarly pursuits—are eliminated.
Og litt om Sør-Korea:

http://www.nytimes.com/2014/08/02/opinion/sunday/south-koreas-education-system-hurts-students.html

Som alltid: det er ingen fasitsvar.  Hvilket utdanningssystem vil vi ha er også et spørsmål om hvilket samfunn vi vil ha. 



6 comments:

Harald Groven said...




Merkelig om du har lest Amanda Ripleys bok og fått ut av den at den handler om at andre skolesystemer enn det norske er dårlige og skaper puggeroboter. Boka er insteressant fordi den viser hvor fullstendig ulike skolesystem og skolekultur er ulike de høyskorende landene på PISA-testen er. Finland klarer å score like høyt som Sør-Korea uten "hamsterhjulskolesystemet".

Grafen du viser er "perceived entrepreneural capability" ikke "entrepreneural capability". Singapore scorer i toppen både på PISA, i evne til å anvende skolekunnskap og i entreprenørskap. Mens Shanghai scorer høyt i PISA og entreprenørskap, men elendig i evne til å anvende skolekunnskap (ergo puggeroboter)


http://www.nytimes.com/2013/08/25/books/review/amanda-ripleys-smartest-kids-in-the-world.html

June Breivik said...

At andre skolesystemer enn det norske er dårlige har jeg ikke fått ut av den. Det jeg fikk ut var at PISA-testen ikke nødvendigvis er svaret på alt. Førøvrig understreker Lundestad: Det er slående at mens finske elever scorer høyere enn norske på testene, trives de også mindre enn de norske på skolen. http://www.aftenposten.no/meninger/spaltister/lundestad/Hva-forteller-PISA-testene-oss-6281459.html
Så kan folk dømme selv.

June Breivik said...

Når det gjelder grafen: jeg har liten sans for en-faktorsanalyser. Kulturelle forskjeller spiller også inn. Men det er interessant at de PISA-ledende nasjonene ikke kommer bedre ut på percieved entreprenørskapsskalaen. Verdt å reflektere over, siden kunnskap er det vi skal leve av, og målet er å vinne PISA. Hvorfor gjør de ikke det?

Oystein said...

PISA-kritikken og -debatten går ofte i den ene eller andre grøfta. Jeg mener det er viktig å skille mellom PISAs testregime og metodiske tilnærminger, som det rimelig nok er delte meninger om, og resepsjonen av PISA, der det har vært og er veldig mye rart ute og går. PISA-sjokk og PISA-panikk er uttrykk som med rette har vært brukt. Så ja, det er mye å utsette på PISA, men hva er alternativet?

Pasi Sahlberg og Andy Hargreaves skrev i mars et innlegg med tittelen "The Leaning Tower of PISA" som ble publisert i Washington Post. Der skriver de blant annet:
"We agree with these criticisms about PISA and its uses. In educational and moral terms, the tower of PISA is not only leaning, but in danger of toppling over completely. But PISA has also done many good things for students, schools and societies around the world and these should not only be acknowledged; they should also be protected.

Just think for a moment what would global education look like if PISA had never been launched? There would be, as there was in the 1990s, a number of countries that mistakenly believed their education systems are the best in the world and should set the direction for other nations. Were it not for the fact that these weaker performing countries that include the United States and England have not been successful in PISA, the worldwide pressures for more market competition between schools, less university-based training for teachers, and more standardization of the curriculum, would have had a far easier ride.

For instance, Sweden’s catastrophic decline in educational performance on PISA since its introduction of for-profit free schools has taken it away from the high performance of other Nordic countries and towards England and the United States, with declining equity and stagnated student achievement. This galvanized public awareness about, and political opposition to, these reforms that had a huge influence on the recent change of government in Sweden. This would not have been possible without PISA.

At the same time, were it not for their repeated high performance on PISA, nobody would have heard of or been able to celebrate the social and educational characteristics of Finland and Canada – not us, and not several of the academics who signed the petition opposing PISA. Much of the global campaign to improve the status and quality of teaching turns on the evidence of how stringently Finland selects and trains its teachers, how much it values them politically and throughout the society, and how it expects them to collaborate by creating most of the curriculum themselves in collaboration with their colleagues. Neither Finland nor Canada test their students relentlessly, subject after subject and grade after grade. Nor do they force schools to compete against one another for enrolment, students’ test scores, and, ultimately, financial resources.

OECD has also done far more than emphasize differences in overall performance. It has become a strong advocate of equity in education by reminding policymakers that the highest-performing education systems combine quality with equity. It has put equity high up on the reform agenda. Without the data that PISA has generated over the years, calls for enhanced equity would not be part of the education policy conversation in the countries that have suffered from inequitable education systems, including the U.S."

Harald Groven said...

> PISA-ledende nasjonene ikke kommer bedre ut på percieved entreprenørskapsskalaen

Det er fordi selvrapportert evne til noe ikke nødvendigvis sier noe om reell evne til noe. Snarere tvert i mot.

http://zhaolearning.com/2012/06/06/test-scores-vs-entrepreneurship-pisa-timss-and-confidence/

Harald Groven said...

For å være kreativ innovativ må man ha god på memorert kunnskap og forståelse også.

Tror nok de forakta "PISA-robotene" er bedre enn andre på både entreprenørskap og innovasjon

Finske sysselsatte mest innovative
http://www.nifu.no/news/finske-sysselsatte-mest-innovative/