BI har satt ned prosjektet BI2020. I dette prosjektet stiller vi oss spørsmålene: hvordan lærer vi i 2020, hvem er studentene våre i 2020? 2020 kan se ut som ganske nær fremtid, men ting skjer fort. Se bare tilbake hva lansering av iPad har betydd for laptopper, pcer og bøker, bare for å nevne noe. Fra å være ikke-eksisterende har den blitt allemannseie på et par år. Et annet tiltak som er nytt, men som sprer seg raskt er on-linetilbud innen høyere utdanning som Coursea og edX, som nå stadig flere av de store, tunge universitetene henger seg på. Hva vil dette bety for høyere utdanning?
Jeg jobber tungt med disse problemstillingene om dagen og synes det er et vanskelig, men spennende felt å jobbe med. Jeg føler det er mye gruppetenkning rundt emnet, det er mye siloer, hvor de samme menneskene sirkulerer, men lite kommunikasjon på tvers. Jeg synes det er mye av de samme stemmene (og det er gode stemmer, ikke noe galt med dem) som gjør seg gjeldende. Men jeg føler vi går i ring. Når Utdanningsforbundet i 2012 snakker om fremmøteplikt på skolen for å få karakterer lurer jeg virkelig på hvor langt vi egentlig er kommet. Ja, møtet mellom mennesker er viktig, men hvilket møte?
Hvilken verdi har egentlig (høyere) utdanning. Hva skjer innen næringslivet med hensyn til utdanning? Ikke bare innen de store organisasjonene, men innen disse små, innovative selskapene som utnytter muligheten som ligger der. Ingen kunne vedta Facebook, men Facebook har hatt en eventyrlig vekst og påvirkning på samfunnet. Ingen ga idéen om Wikipedia mye sjanse, men når Wikipedia stengte ned for å markere hva SOPA-loven ville innebære fikk vi se hva dette nettbaserte leksikonet betyr.
I november arrangeres konferansen Disruptive Education 2012. Her vil vi prøve å ta tak i disse utfordringene og belyse og diskutere dem. Dette er imidlertid en veldig viktig samtale og diskusjon som bør diskutereres av andre og flere enn dem som deltar på denne konferansen. Jeg har opprettet en gruppe på LinkedIn som heter Disruptive Education, samt en på Facebook som heter Disruptive Education. Dette er åpne grupper som alle som er interessert i emnet kan melde seg inn i. Jeg håper vi kan ta debatten. Jeg er og veldig interessert i å komme i kontakt med personer og miljøer som jobber med og er interessert i disse problemstillingene. Ta gjerne kontakt eller kom med tips, enten her på blogg, på epost: june.m.breivik@bi.no eller på Facebook eller LinkedIn gruppene. Selvom jeg skriver på norsk her på bloggen, vet jeg at jeg har mange lesere som ikke er norske eller bor i Norge. Håper dere og henger dere på. Utdanning er et gode som ikke blir mindre når en deler, men tvert i mot større.
Ta del i denne debatten, den er for viktig til at vi kan være taus.
3 comments:
Frammøteplikt for å få karakter syns jeg var og er en god idé. Utdanningsforbundet har lyttet til sine medlemmer og funnet ut lærerne ønsker å sette et minimumskrav til elevene. Alle må ikke igjennom videregående skole for en hver pris.
Takk for kommentar, Kjell Arild. At mange lærere synes dette er en god idé vet jeg, jeg har hatt heftige diskusjoner på Twitter om dette. Men hva er det elevene skal få karakter for? Tilstedeværelse eller faktisk kompetanse? Hvem er de tilstede for - sin egen læring eller lærerens. Vi bør , i vår tid med så mange muligheter, og hvor utdanning tar så stor del av livene våre klare å finne andre, asynkrone, løsninger. Det er mange alternativer som prakiseres allerede, og dessuten viser undersøkelser at virtuelle klasserom virker mindre fremmedgjørende enn F2F. (skal blogge om det senere) Det amerikanske utdanningsdepartementet gjorde for noen år siden (har blogget om før) en stor metaundersøkelse som viste at blended learning ga bedre læringseffekt enn tradisjonell F2F klasserom. Til slutt: løser møteplikt problemet? De elevene dette gjeder møter ikke mer med møteplikt, men møteplikt kan bli dråpen som gjør at de faller helt ut.
Når skal skolen ta et selvkritisk blikk å slutte å si at det er elevene det er noe galt med? Eller foreldrene? Vi har de elevene vi har. De har endret seg de siste årene, skolen bør og endre seg. Jeg er ikke her på individnivå, men systemnivå.
Hvorvidt alle må gjennom videregående kan diskuteres. Tidligere hadde vi 7-årig folkeskole, nå har vi 10-årig. Det er ingen som sier at elevene ikke skal fullføre den. Når samfunnet vårt forlanger videregående for jobb og annet kan vi ikke bare si at videregående ikke er for alle. Den tiden hvor vgs var et elitefenomen er forbi. Nå skal alle ha denne utdanningen, da må den gjøres tilgjengelig for alle. Om den nåværende modellen er god er en helt annen sak.
Post a Comment