Ikke alt som teller kan telles

Det snakkes mye om at humankapitalen er vår viktigste ressurs, mye viktigere enn oljen, og at vi må ha et godt skolesystem fom foredler denne slik at vi har noe å leve av når oljealderen tar slutt. Det snakkes og om at entreprenørskap og innovasjon skal skape verdiene våre. NHO er opptatt av dette, Høyre er opptatt av dette, Arbeiderpartiet er opptatt av dette. Tigermødre er et mantra som brer om seg. Veien til helvete er som kjent brolagt med gode intensjoner, og i vår foredling av humankapitalen kanskje gjør vi det stikk motsatte.  Ødelegger det som skal bli vår fremtidige verdi.

En kan ikke se til fortidens løsninger for å løse fremtidens utfordringer.  Dette er kjent stoff, men er det ikke nettopp det vi gjør i skolen? Det snakkes mye om 21 century skills, og hvor viktig det er i dagens globale informasjonssamfunn. For å kvalitetssikre barn og unges kompetanse pøser vi på med flere timer i skolen, med fokus på basisfag, standardiserer og tester for å måle resultatene av undervisningen, og ser på dette som en internasjonal konkurranse på linje med idrett. Det er ille å komme langt ned på rankingen, for det er jo "typisk norsk å være god". Når resultatene uteblir ser vi til de landene som ligger på topp, og vil etterligne dem, tar vekk "unyttige" fag, og tester og standardiserer mer. Men er dette riktig vei.  Kan vi med denne strategien ødelegge det som er bra med det norske skolesystemet? Data skal brukes med nensomhet, og det er lett å få tunellsyn. Som man roper i skogen får man svar, og ikke alt som teller kan telles.

Dr. Yong Zhao har forsket på sammenhengen mellom resultatene på de internasjonale testene PISA og TIMSS og entreprenørskap og innovasjon. Hans resultater er interessante og oppsiktsvekkende og burde vekke alle som mener noe om skole, utdanning og humankapital. Han har funnet at resultatene på disse testene er omvendt proposjonalt med graden av entreprenørskap og innovasjon. Zhao viser til hvordan Kina og Sør-Korea som skårer høyt på testene har dårlig entreprenørskapsånd, men USA som ikke kommer godt ut har høy entreprenørskapsånd.  Mens USA ser til Kina og standardiserer undervisningen, ser Kina til USA for de ønsker kinesiske Steve Jobs. Zhao mener at fokuset på testing og standardisering dreper evner, kreativitet og mangfold blant elevene, og på sikt vil gi mindre innovasjon og entreprenørskap.

Zhaos tall minner meg om et foredrag jeg hørte som tillitsvalgt i Utdanningsforbundet for noen år siden. Dette var en svensk forsker, som jeg ikke husker navnet på, som ble slått av ulikhetene i resultatene fra det amerikanske og kinesiske utdanningssystemet.  I Kina var det klasser på 50 elever, med tradisjonell "pedagogikk".  En begynte på første mann og gikk en bakover i rekkene med gjentakelser. Resultatet på testene var strålende. Men det som skjedde i klasserommet hadde liten eller ingen relevans utenfor klasserommet, og det preget elevenes forhold til den kunnskapen de tilegnet seg.  I USA derimot ble elevene utfordret til entreprenørskap, innovasjon, kreativitet og å by på seg selv i hva de gjorde i skolen.  Dette ga ikke de samme reproduserbare resultatene, men læringen utviklet viktige ferdigheter hos elevene.  Forskeren var ikke i tvil om hva som var den beste læringen, og det var ikke det kinesiske.

I Norge har vi hatt et skolesystem som har lagt vekt på å utvikle hele mennesker. Vi har hatt en tro på at  ikke bare de harde kjernefagene er viktig. Dette har vakt interesse ut over landets grenser.  Når jeg var i San Diego på ISTE 2012 traff jeg en rektor som var på utkikk etter noen fra Norge. Grunnen var at hun hadde hørt at vi drev med uteskole.  Jeg kunne bekrefte dette, og at på en av skolene jeg har vært skoleleder på hadde vi fast en utedag i uken på trinnene 1-4, samt utedag og på 5-7.  Hun synes dette hørtes spennende ut og ville gjerne ha kontakt.  Jeg tok kontakt med en lærer jeg visste var god på dette, og veldig engasjert. Svaret jeg fikk var mildt sagt nedslående.  Det var nå slutt på uteskole.  De fikk ikke lov lengre, fokuset skulle være på basisfag. Ser en en slik beslutning i relasjon til blant annet Zhaos funn er dette nedslående, ikke bare for de barna det gjelder, men og nasjonen.  Vi kaster barnet ut med badevannet.  I jakten på målbare resultater hemmer vi barnas erfaringsbredde og dermed læringsresultater (dersom noen leser dette som holder på med uteskole, og er interessert i samarbeid med en amerikansk skole, ta kontakt så skal jeg formidle) og entreprenørskaps- og innovasjonsånd.  Hvordan harmonerer dette med 21 century skills? Jeg håper vi kan ta en debatt på dette. Jeg ønsker vi skal ta en diskusjon om skolen i det 21 århundre, om den skal være en kopi av en modell utviklet i og for et annet samfunn, eller om vi våger å ta nåtid og fremtid inn over oss.