Som jeg har vært inne på før opplever jeg at IKT i skolen ofte er å sette strøm på de eksisterende praksiser. Vi setter strøm på læreboken og får digitale læremidler, vi får pc'er og dermed får vi elektiske skrivebøker, strøm på tavlen = SmartBoard, etc. I skolen har IKT blitt håndert som det C. Christensen betegner som "Sustaining innovation". Bevarende teknologi. IKT har i liten grad (nå er jeg på generaliseringsnivå) endret noe som helst i skolen. Organisering, vurderingsformer, vurderingskriterier, fremmøtemønster, kompetansevurdering, alt er det samme. Derfor viser og undersøkelser at de som vinner i det analoge system er de samme som vinner i det digitale. Når Udir for noen år tilbake la frem forslag om nye vurderingskriterier freste lærerne i det digitale nettsamfunnet over at de måtte "kjøre buss" for å hente inn elevene til vurdering, noe som ga en innskjerping i fremmøteplikten på skolen. Det ble i liten eller ingen grad diskutert verdien av dette fremmøtemønsteret på de nye digitale kommunikasjonsmedienes premisser. Kan en skaffe vurderingsgrunnlag på andre måter enn at elevene møter opp fysisk på skolen på det timeplanfestete tidspunkt. Hvem er denne modellen funksjonell for? Lærere eller elever? Hva med frafall, vil det kunne minske med en mer fleksibel modell? Må eleven møte opp på skolen til fastlagte tider i en verden med alle disse digitale løsningene?
Veldig mange lærere gjør en veldig godt jobb med å ta i bruk IKT i egen undervisning innenfor de rammer de har til disposisjon. Men vi praktiserer likevel fremdeles innenfor det eksisterende kunnskapsparadigmet. Hvem er dette systemet tilpasset for? Globalskolen er et skoletilbud i norsk, samfunnsfag og RLE for norske grunnskoleelever i utlandet. Dette er elever som fysisk befinner seg langt fra hverandre, men som møtes i det virtuelle klasserom. På grunn av tidsforskjeller må undervisningen foregå asynkront. Skolen opererer med 95-100 i svarprosent. Elevene tar dette i tillegg til sin "ordinære" skolegang, og med større entusiasme. På Norsk Forbund for Fjernundervisning (NFF) sin årlige konferanse ble 66 år gamle Bente Rui kåret til årets nettlærer for hennes virtuelle klasserom for 6-åringer. Kun digitalt fikk disse lese-og skriveopplæring. Hva sier dette om de etablerte sannheter om hva som er den gode opplæringssituasjon? Et annet poeng er at denne tildelingen viser at alder er ingen hindring. Myten om at IKT i skolen vil bli så mye bedre når "de gamle" slutter gjøres til skamme. De gamle i sinn eller skinn?
No comments:
Post a Comment