Monday, November 28, 2011

On-linespill, på godt og vondt

Anne Cathrine Gotaas skrev et godt blogginnlegg som kommentar på mitt siste innlegg her. Hun skrev at hun savner en dimensjon i debatten og det er tidsbruk. Jeg valgte å ikke legge vekt på den dimensjonen da den ofte nok kommer opp som en av de negative sidene ved videospill.  Nå kan det jo skytes inn at ikke alle videospill innebærer passivitet, men mange gjør. Det er helt klart at tar videospill/on-linespill for stor del av døgnet eller uken, og det ikke lar seg forene med andre aktiviteter en bør/må fylle døgnet med er det en utfordring.

I Sør-Korea, hvor spillkulturen står sterkt, har myndighetene nå lagt begrensninger på natt-spillingen til dem under 16 år. Dette for at de ikke skal sitte oppe hele natten og spille, slik at det går ut over blant annet skolearbeidet.

Likevel er jeg slått av holdningene våre til disse digitale spillene.  Jeg vil tro at Magnus Karlsen har tilbragt noen timer med å perfeksjonere sin sjakkspilling.  Dersom den unge poden får et musikkinstrument mellom hendene og øver i timesvis er vi stolte av vedkommende, som sikkert vil bli en stor musiker. Men sitter poden forran en pc og spiller ringer varsellampene.

Nordmenn er glad i sport og spill, men at vi faktisk har verdensmester i data-spill er lite påaktet. Det finner nemlig sted mesterskap i dataspill, globale turneringer. I Sør-Korea er gode dataspillere superkjendiser, på linje med andre idrettshelter.

Denne spillkulturen er og en del av den globale økonomien.  I østen, for eksempel Kina er det profesjonelle spillere som lever av å spille dataspill.  De tjener mer ved å gjøre dette enn å jobbe i det "tradisjonelle" arbeidsmarkedet.  Noe av det de gjør er at de "spiller opp" eller vedlikeholder vestlige spilleres kontoer når de ikke kan spille selv.

Spill har lenge blitt spådd å være det neste store innen utdanning.  Såkalte edu-spill er det mange som prøver seg på, uten at det har slått til enda. Et annet område er virtuelle verdener, som blant annet second-life, som ikke er spill, men en konstruering av et parallelt univers hvor læring og samhandling kan foregå. Dette kan være en imaginær verden, eller en "kopi" av noe i den "virkelige verden", hvor oppgaver skal løses eller læres.  Forsvaret har tatt dette i bruk, så har oljeindustrien.

Så jeg vil anta at spill og viruelle verdener nok snart kommer til en pc nær deg.

9 comments:

Kjell Arild Welde said...

Jeg tror du er sannspådd :)

Second Life er litt artig og jeg ser et potensiale for læring, men du verden hvor jeg sliter med å registrere meg. Og hva het jeg nå i gjen i den virtuelle verden?

June said...

@Kjell Arild: hehe, ja, det kan være en utfordring med alle disse vituelle identitetene.

June said...

virtuelle, skal det være ;)

Kjell Arild Welde said...

Second Life var sperret på vårt skolenett. Det var jo klassifisert som spill, fy. Det hjelper ikke om det er et godt pedagogisk program som driller matematikk, hvis det heter Mathgame.

Jeg skal prøve med på Second Life igjen.

June said...

@Kjell Arild: slike holdninger som du referer til gjør meg bare tris. Synd at skile grep blir tatt på sviktende kunnskapsgrunnlag. Flott med lærere som deg :)

Kjell Arild Welde said...

Et eksempel på skumle gaming-sider som elevene ikke får se.

June said...

:)) supert tips :) takk skal du ha. Ja, skumle greier en må "beskytte" de vergeløse sinn mot ;)

Kjell Arild Welde said...

Jeg må tilføye at steder som før var forbudte på skolenettet er nå tilgjengelig. Det gjelder lenken ovenfor også. Så det går framover.

June said...

Det er betryggende å lese. Det er von i hengande snøre ;)