PC'ens engasjerende kraft

Nå er snart 2008 slutt, og som så mange andre bloggere setter jeg meg og ned og oppsummerer året.
2008 har vært et hektisk og begivenhetsrikt år. For et par måneder siden begynte jeg å blogge. Jeg opprettet kontoen i vår, men det var ikke før i oktober at jeg tok spranget ut i cyberspace. Litt skummelt var det jo; gå fra en forholdsvis anonym byråkrattilværelse, til å stille seg frem til hogg i cyberspace. I det en tar ordet i det offentlige rom, vil en jo og bli gjenstand for andres vurderinger. Det andre som var spennende, var om noen ville finne det interessant å lese bloggen min. Der er jo så mange spennende og gode blogger der ute å lese.
På mange måter føler jeg at jeg er del av en samtale, hvor ulike bloggere kommenterer på hverandres blogger, og skriver blogginnlegg basert på andres blogginnlegg. For meg har det gitt ny innsikt å bli kommentert på egne innlegg og på andres blogger, og kommentere andres blogginnlegg. Det å gi gode kommentarer på en blogg er for meg en utfordring.
Det som slo meg i kveld, når jeg satt her og leste blogger og kommentarer er hvor mye disse pc'ene engasjerer. Jan Arve Overland skrev i en kommentar på bloggen min at ingen skoler skulle få PC'er uten at de hadde en plan for bruken. De virrer rundt og vet ikke hvordan de skal håndtere dem.
I samtaler med lærere kan de bli riktig engasjerte når vi kommer inn på temaet, og der er sterke følelse for og mot pc'er i skolen. Ikke bare blant lærere, men og blant elever.
Det er flott med engasjerte pedagogiske debatter, det har vi, etter min mening, altfor lite av. Kan pc'ordningen vekke engasjement for pedagogisk debatt, hilser jeg det velkommen.
Noe av grunnen til at elev-PC engasjerer slik den gjør, tror jeg, er fordi den rokker ved noe av fundamentet ved skolen slik vi kjenner den. PC'ene utfordrer rolleforståelsen i skolen, elev-rolle, lærer-rolle. Dette kom tydelig frem for meg i sommer, når jeg diskuterte emnet med en jevnaldrende lærervennine. Hun er en dyktig, ansvarsbevisst lærer, som får gode resultater hos elevene sine. For henne hadde dette helt tydelig med identitet, ansvar og roller å gjøre. Hun brukte PC i undervisningen, men lot ikke den rokke ved rollene i skolen. Selvom hun brukte pc i undervisningen, så hun ingen hensikt med det. Det ble bare en masse merarbeid.
Andre lærere har ingen problemer med denne nye rollen. I begynnelsen av september var jeg med helse- og oppvekstkommiteen i Hordaland fylkekommune på Bristol University. Der hadde vi et møte med prof. Rosamund Sutherland, som har forsket i mange år på IKT og læring. Hun sa at den beste læreren i vgo var den som fungerte slik gode småskolelærere gjør. Hun mente at lærere i vgo hadde mye å hente ved de pedagogiske tilnærmingene som ble brukt i småskolen. Innvendingene kommer med en gang: eksamen, det har de ikke i barneskolen. Og det er helt riktig. Barneskolen har ingen eksamen å forholde seg til. Men lærer elevene for eksamen? Noen gjør helt klart det.
Jeg sitter ikke på svaret, jeg har langt flere spørsmål enn svar, derfor har bloggen min fått det lite kreative navnet Tanker. Her tenker jeg høyt, stiller spørsmål, og kommer med påstander. Det jeg håper er at vi kan tenke høyt sammen, se etter nye, utradisjonelle svar, høste av hverandres erfaringer, være en støtte og veiledning for hverandre. Sammen er vi sterke. Det jeg imidlertid vet, er at PC'ene forsvinner ikke. I 2009 vil samtlige klasser i vgo i Hordaland være omfattet av elevPC'ordningen. Det er i alles interesse at dette vektøyet blir brukt på en god måte.
På bloggen Powerful Learning Practise står dette:

"Today, new and emerging Web technologies are connecting our children in ways never before possible. Through blogs, social networking sites, multimedia and other Web 2.0 tools, their worlds are becoming more and more networked and engaging, creating environments for learning and collaborating that look little like our traditional classroom spaces. And they are not alone in these changes. Businesses, journalists, politicians and others are struggling to find new models that take full advantage of the opportunities these technologies and shifts afford.

…but Schools are Not.
To date, however, schools have by and large been resistant to these shifts. Yet, this networked landscape of learning challenges us to re-envision what we do in our schools and classrooms or risk a growing irrelevance in our students’ lives. And at the core of this challenge is how well we realize the potentials of these technologies in our own professional and personal learning practice as educators.
How do we best begin to leverage these connections in our own learning lives so we can best understand the pedagogies and literacies that are required to help our students embrace them in effective, ethical and safe ways?"

Jeg synes dette er betimelige spørsmål, og ser på dette utfordringen for 2009. Og dermed benytter jeg anledningen til å ønske alle en fredfylt julehøytid og et god, nytt, digitalt år.