Overvåking i klasserommet

Har akkurat fått vite at de i Rogaland vil prøve ut Netop School på en del skoler. Hvordan en forholder seg til dette er for meg et spørsmål om prinsipper, mer enn et praktisk spørsmål.
I Hordaland fylkekommune har vi en helt klar holdning: det er fåfengt å prøve å stenge nettet/nettsteder for elevene, og elevenes nettaktivitet skal ikke overvåkes.
Likevel har mange skoler valgt å kjøpe inn programmer som stenger for nettsteder. Det var derfor med en viss undring (og skuffelse) at jeg fikk melding fra en av skolene vår i høst at de og hadde kjøpt inn et slikt program. Dette var fra en skole med en skoleleder som har vært innbitt motstander av slike programmer, og som har en skole med mange dyktige og digitalt kompetente lærere. Det vedkommende skoleleder sa, var at de hadde måtte gi etter for press fra lærerne, de var så fustrerte over utenom-skole-aktiviterer i timen. MEN nå når de hadde programmet, ble det mindre og mindre brukt. Det var nok å vite at de hadde muligheten (ris bak speilet). Er dette en opplevd kontroll eller en reel kontroll? Hva gjør det med elevene å vite at lærerne kan kontrollere dem?
Jeanette Tranberg har på sin blogg en utredning av noen av de mange mulighetene for å omgå slike systemer (press har en lei tendens til å skape motpress). Kjell Mørk er og inne på emnet på sin blogg. Leif Harboe har et innlegg om de mer prinsippielle sidene ved slik overvåkning. På BETT i januar i år så vi demonstrert programmer som ikke bare viste læreren hva som til enhver tid var på skrivebordet til eleven, men foreldrene kunne og se hva poden til enhver tid har på sitt skrivebord (havner dette i samme kategori som å lese barnas dagbøker?). Vi har vel alle lest (eller hvertfall hørt om) George Orwells framtidssenario 1984, hvor verden hadde utviklet seg til et overvåkingssamfunn av dimensjoner. De mulighetene vi etter hvert har i skolen, og etter min mening, altfor ukritisk tar i bruk, kunne fått selv Orwell til å rødme.

I skolen har vi et viktig sosialiseringsansvar overfor kommende generasjoner. Vi har den generelle delen av læreplanen, som skal få elevene til å bli duganes mennesker med gode demokratiske holdinger. Når vi oppdrar elevene til så ukritisk å akseptere å bli overvåket i skolesamfunnet, hvor blir det da av deres sunne ryggmarksrefleks mot å bli overvåket når de kommer utenfor skolesamfunnet? Det som bekymrer meg, er at lærere ikke er mer kritisk til denne overvåkingen. Bjørn Jørstad, tidligere leder for seksjon skoleledere i Utdanningsforbundet, forteller med stolthet hvordan hans svigerfar ble sendt til konsentrasjonsleir for at han stod opp mot tyskerne, i kraft av sin stilling som skoleleder. Utdanningsforbundet støtter lærerorganisasjoner i totalitære stater, for i disse landene er ofte lærere en gruppe som jobber mot overvåking og undertrykking. Selv var jeg på besøk til en slik lærerorganisasjon i Ungarn for en del år siden. Der hadde de den offisielle lærerorganisasjonen, som var en del av Kommunistpartiet, og den uavhengige, som Lærerforbundet hadde et samarbeid med. Dette blir med stolthet fremhvet i ulike fora, hvordan lærere er forkjempere for frihet og demokrati. Hvorfor er det da ikke slik i våre vestlige samfunn? Hvorfor må lærerne så sterkt holde på denne opplevde kontrollen? Hvorfor har de en så inngrodd mistillit mot sine elever? På bloggen 21st Century Learning spør Sheryl om det samme: hvorfor er kontroll en så viktig del av skolekulturen? For en tid tilbake var det snakk om EU's overvåkingsdirektiv. I Norge ble dette i svært liten grad debatert. Da jeg tok opp dette med en venninne sa hun: men jeg har ikke noe å skjule. Men det er ikke det det handler om. Feil (eller forsåvidt riktig) informasjon i feil hender, har et enormt potensiale.

I forhold til det jeg skriver får jeg to hovedmotargumenter: dette handler ikke om autoritær overvåking (det er å dra det altfor langt), men om å ha en håndterbar situasjon i klasserommet, hindre fusk, beskytte umodne elever mot seg selv, osv. Ved ikke å ha slike systemer blir det kaos i klasserommet.

OG så får vi den, etter min mening, grøften som en annen gruppe havner i: dette er et argument mot pc'er i skolen.

På en annen skole jeg var, hadde vi et møte mellom skoleledelsen og noen lærere. Flere av disse lærerne ønsket en slik mulighet som programmer som Nettop School gir dem. Skolelederen ved denne skolen viste til et eksempel fra egen undervisning: hun skulle ha en prøve. Hun ga elevene nøye instruksjoner om hvordan de skulle gå frem m.h.t. nettbruk, Its learning, o.l. Hun fikk gjentatte spørsmål fra elevene om kontroll, men hun sa at dette var reglene som gjaldt. Da kom det fra et lyst hode: så dette handler om tillit? Noe skolelederen bekreftet. Hun satt seg bak i klasserommet under prøven, og hadde ingen problemer med avviklingen. Er det ikke dette det til syvende og sist handler om? Tillit. Hva virker best i det lange løp, indre eller ytre kontroll?

Jeg er klar over at PC'er med sine kommunikasjonsmuligheter er en stor utfordring i klasserommet, men jeg tror vi går på en feil vei om vi tar i bruk overvåkingssystemer. Dette vil kunne bli litt som en Pandoras eske, hvor stopper denne overvåkingen? Leif Harboe sa litt om det i sin blogg. Jeg skulle ønske at lærere og skoleledere i større grad tok opp diskusjonen om de etiske og verdimessige sidene ved dette. Hvor kommer personvernet inn? Og jeg vet at elevorganisasjonen liker det ikke.