 |
| Hulen hvor Sokrates satt i fengsel |
Vi hyller det antikke Hellas for dets kunnskap og filosofi. Det vi ofte ikke tenker på er at det antikke Hellas var et pre-litterært samfunn. Det vil si et samfunn uberørt av skriftteknologi. De store fortellinger vi fremdeles forteller, Illiaden, Odyssen, Æsops fabler, var måter å formilde kunnskap og visdom i et samfunn hvor alt var basert på minnets kapasitet. I det antikke Hellas var teatrene viktige arenaer for folket, på formiddagen komedier og på ettermiddagen tragedier. Men disse forestillingene var ikke for forlystelse, slik de benyttes i dag. Nei, disse forestillingene ble satt opp for læring. Dette var hvordan kunnskap og visdom ble formidlet til folket, og rike hadde en forpliktelse til å finansiere slik at fattige kunne delta. Denne formen for kunnskap, i kombinasjon med samtale mellom mester og lærling, ga Hellas sin gullalder, med fantastiske bygg, stor filosofi og litteratur. Det blir hevdet at med innføringen av skrift døde denne kreativiteten hen, fordi en nå baserte seg på å reprodusere skriftlig materiale.
Sokrates selv var da også skeptisk til denne nye teknologien. Som alltid, win some, loose some. Ja, på den ene siden skjedde det noen endringer i kunnskap og kompetanse - kunnskap ble løsrevet fra den enkelte slik Sokrates fryktet, men på den andre side, uten Platons nedtegninger av Sokrates sine tanker og ytringer, hvilken tilgang ville vi hatt i dag til hva Sokrates formidlet?
I oktober avholdt
Hellenic Open University, et internasjonalt symposium. Der hadde jeg et innlegg hvor jeg blant annet snakket varmt for språklæringsapper som babbel og duolingo. Etter mitt foredrag ble jeg møtt med den sokratiske skepsis fra en gresk professor: den kunnskapen disse appene gav var bare overfladisk pappegøyekunnskap. Riktig språkforståelse kunne de ikke gi. 3000 år og samme diskusjon. Ny teknologi er ikke enkelt. Men å avfeie skepsisen som teknologifobi blir også feil, for hva er kunnskap i Gutenbergparantesen? Hva måler vi på tester uten kommunikasjon? Er memorering av fakta forståelse? Hadde Sokrates ett poeng? Kan teknologi brukt på riktig måte gjøre at vi igjen lærer som i det gamle Athen, gjennom historiefortellinger? Kan elever lære vel så mye gjennom eventyr og skuespill som gjennom tradisjonelle skolebøker?
Sugata Mitra hevder at å
det å vite "stuff" er så forrige århundre. "In the age of the internet – where we find things out when we need them, not if we need them – traditional processes of education are outdated and must change".
Storytelling er hvertfall aktuelt som aldri før.
I oktober avholdt Hellenic Open University, et internasjonalt symposium. Der hadde jeg et innlegg hvor jeg blant annet snakket varmt for språklæringsapper som babbel og duolingo. Etter mitt foredrag ble jeg møtt med den sokratiske skepsis fra en gresk professor: den kunnskapen disse appene gav var bare overfladisk pappegøyekunnskap. Riktig språkforståelse kunne de ikke gi. 3000 år og samme diskusjon. Ny teknologi er ikke enkelt. Men å avfeie skepsisen som teknologifobi blir også feil, for hva er kunnskap i Gutenbergparantesen? Hva måler vi på tester uten kommunikasjon? Er memorering av fakta forståelse? Hadde Sokrates ett poeng? Kan teknologi brukt på riktig måte gjøre at vi igjen lærer som i det gamle Athen, gjennom historiefortellinger? Kan elever lære vel så mye gjennom eventyr og skuespill som gjennom tradisjonelle skolebøker? Sugata Mitra hevder at å det å vite "stuff" er så forrige århundre. "In the age of the internet – where we find things out when we need them, not if we need them – traditional processes of education are outdated and must change". Storytelling er hvertfall aktuelt som aldri før.
2 comments:
Synes dette er forsåvidt enkelt: målet er forståelse, uten at vi forakter pugging og repetisjoner.
I matematikk er dette veldig tydelig. En elev kan lære stegene for å løse en ligning uten å forstå stegene. Dette er ganske normalt, dessverre. Dette skjer fordi matematikkundervisningen er instruktiv. Og selvfølgelig svikter "forståelsen" når eleven blir konfrontert med en ny problemstilling.
Men klart, det finnes gode algoritmer og instruksjoner en trygt kan nyttegjøre seg, gitt at en forstår hva som egentlig foregår. For eksempel at "et ledd skifter fortegn når det flyttes til andre siden", istedet for den presise "en trekker fra det samme på begge sidene og så blir det kansellering på den ene siden".
Kort fortalt, sokratisk tilnærmelse er grundigst, men instruksjoner kan effektivisere utførelsen. Mattesentrert kommentar dette, men tenker det har overføringsverdi.
@VidarNostvold
Du går tilbake i tid for å belyse at frykt for ny teknologi – det har alltid eksistert. Og poenget ditt er at teknologien BLE innført og verda GIKK videre. Menneskene eksisterer enda liksom, og det i aller beste velgående. Slik jeg opplever det, er det noe veldig søkt med argumentasjonen din. Det blir i mine ører veldig rart å sammenligne innføringen av skrift, som ikke fikk allmenn utbredelse før ca. 1800 år senere, med innføringen av dagens nye teknologi som akselerer i et helt annet tempo. Tidsperspektivet gjør dine eksempler fullstendig usammenlignbare, slik jeg klart forstår det. Det er det ene.
For det andre: I boken din viser du til skolen som ble opprettet for at de unge skulle tilpasses industrisamfunnet for tre hundre år siden. I dag må skolen endres slik at de unge kan fostres inn i et IT samfunn.
Du legger to fundamentale, og tradisjonelle, premisser til grunn som du overhode ikke synes interessert i å problematisere (og således er du i mine øyne ikke nytenkende overhode): Det ene er at teknologi er determinerende for utvikling og det andre er at skolen først og fremst er til for å fostre barn og unge opp til å være nyttige i henhold til det den teknologiske utviklingen krever av oss. For meg er begge premissene høyst problematiske. Og jeg mener klart at en manglende evne til å fange inn et helhetsperspektiv på disse spørsmålene, den svake evnen til å heve blikket ut over vår egen etablerte virkelighetsforståelse rammet inn av det såkalte Moderne Prosjekt, er vår største utfordring i dag. Årsaken er selvfølgelig at skolen aldri har lært oss å heve blikket for alle faktaene. Men hvordan kan et samfunn som selv ikke klarer å se helheter og sammenhenger videreutvikle sin perspektivtenkning hvis man ikke problematiserer de grunnleggende premissene? Men det er kanskje ikke så viktig at vi mennesker utvikler en slik evne, maskinene skal jo bli så utrolig mye smartere og kan således tenke for oss…
Post a Comment