Hva motiverer endring

Generelt er jeg en blid og positiv person, veldig løsningsorientert og fokusert på muligheter.  Jeg ser halvfulle glass, ikke halvtomme. For å jobbe med det jeg gjør må jeg være det. For å jobbe med endring og utvikling må en være positiv.  En må ha en visjon og tro på noe som er større enn en selv, og ikke gi opp om ikke en lykkes på første forsøk.  Dette kan mange ganger oppleves tungt og frustrerende. Men evnen til å glede seg over fremgang gjør at denne frustrasjonen forsvinner som dugg for solen. Når jeg sitter frustrert med tunge prosjekter som føles som de er gått i stå, gjentar jeg de kloke ord: neste gang sier jeg nei! Når prosjektet er vel i havn og noen vifter med en ny utfordring er de meget kloke ord gått i glemmeboken.

Men hvorfor gjør jeg dette? Hva driver ønsket om endring?

Dette er noe jeg ofte får spørsmål om: hva skal til for å få endring.

Svaret mitt er alltid det samme: ubehag!

Dettte ubehaget kan være ytre eller indre påført, men ubehag ligger der alltid som en motivasjon.

Det er i grunnen ganske innlysende.  Dersom du er fornøyd med tingenes tilstand er det liten motivasjon for å endre dem. Når ubehaget blir sterkt nok, blir motivasjonen for endring det også.

Men det er ikke nok med ubehag og motivasjon, en må også se muligheter og være "empowered" til å handle.  Hvor denne terskelen ligger varierer for oss alle, og motivasjonen kan påvirkes.

Hva er ubehagsfaktorer? Konkurranse, hvis du ikke gjør noe mister du kunder/marked. Makelighet, kan det finnes en enklere måte å gjøre dette.  Kjedsomhet, det må da finnes måter som er mer spennende. Trussel, frykt forkonsekvenser om du ikke gjør noe.  Frykt, hvis jeg ikke gjør noe blir jeg hengende etter. Kunnskap, denne måten fungerer ikke, andre måter er bedre. Sosialt press, frykt for å skille seg ut.

Balansen mellom ubehag og mulighet er ikke enkel.  For mye ubehag kan også gjøre en apatisk, alt føles håpløst, kanskje velger jeg fornektelsens vei.

Det heter at en fanger flere fluer med honning enn med eddik, og vi er laget slik.  Vi tiltrekkes av det positive og behagelige. Derfor holder det ikke å svartmale situasjonen.  En kan påpeke utfordringer og muligheter, og dermed påvirkes motivasjonen. Ubehaget ved den nåværende situasjon kan forbedres i fremtiden. Ubehaget ved status quo er større enn ubehaget ved endring.

Til syvende og sist, uansett hva og hvem som påfører ubehaget, motivasjon kommer innenfra.  Skal jeg gjennom endringsprosseser, som ofte er krevende, må jeg ville det selv. Pålagte oppgaver er tunge og energityver. Oppgaver jeg selv pålegger meg kan være tunge, men de stjeler ikke energi på samme måte. Derfor er endring alltid en tidkrevende og utfordrende prosess.