Hva skal vi med eksamen?

Eksamen - vårens "vakreste" eventyr er i gang. Alle har erfaringer med eksamen, og de fleste kjenner til fenomenet eksamensangst. I løpet av en begrenset tidsperiode skal fremtiden din avgjøres.  Noen er dyktige på å håndtere denne situasjonen, andre ikke.  Mange kjenner til fenomenet jernteppe, være heldig med oppgaven eller dagsform. Som om du er i et mesterskap, som heter eksamen, og hvor resultatlistene legges frem etterpå, med vinnere og tapere.

En gang i tiden hadde det en viss logikk å ha dette systemet.  En gang i tiden var informasjon et fysisk fenomen, og derav begrenset.  Informasjon befant seg ett av to steder: mellom to permer, og dermed fysisk ett eller annet sted, eller inne i folks hoder, på den interne harddisken, det også fysisk.  Siden en ikke kunne ha 3000 bøker under den ene armen, og et par professorer under den andre var det en viss logikk i at informasjonen måtte lastes ned på interminnet, hukommelsen.  Måten å sjekke at dette var gjort var å laste det opp igjen, muntlig eller skriftlig.  Kommunikasjon i denne sammenhengen ville være støy som forstyrret denne prosessen.

Slik er det ikke lengre.  Vi trenger ikke denne lagringsprosessen fordi vi har nå professorene og bøkene våre i lommen, et tastetrykk unna. Informasjon er gått fra å være fysisk og begrenset, til å bli virtuelt og ubegrenset.  Det er ikke lengre mulig å basere seg på memorert kunnskap.  Slike detaljer er skolen selvsagt uvedkommende, så vi fortsetter med eksamen etter god, gammel, velprøvd modell. Skriv ned, helst for hånd, det du kan (har lagret på internminnet) uten kommunikasjon.

Telemark fylkeskommune eksperimenterer i 2015 med begrenset kommunikasjon/internettilgang. Velkommen til verden med ubegrenset tilgang.

Ekko i NRKs P2 tok opp dette fenomenet på tirsdag, og jeg var invitert til å si noe om dette.