Drømmeboken

Jeg liker bøker.  Det har jeg alltid gjort. Når jeg var liten var bøker noe av det kjekkeste jeg fikk i julepresang. Den gang var det ikke tilnæmet ubegrenset tilgang på lesestoff, så om jeg gikk tom leste jeg om igjen ting jeg likte.  Når jeg for første gang så et lesebrett var det kjærlighet ved første blikk. Dette var noen år før Apple lanserte sin iPad. Jeg så for meg bøkenes iPod. 10 000 bøker rett i lommen.  For en som alltid fikk ekstra vekt fordi det skulle pakkes et assortert antall bøker i resiebagasje, var et lesebrett en fantastisk mulighet til å alltid ha biblioteket sitt tilgjengelig.

Ikke alle delte min entusiasme, og snakket om lukt av bøker og følelsen av å ta på en bok.  Joda, jeg ser den, men jeg var mer opptatt av tilgjengelighet. Derfor har jeg da også kjøpt bøker jeg har i trykk i elektronisk format, nettopp for å ha dem tilgjengelig.

Lederen av forleggerforeningen sa i en debatt jeg var i paneltet på at det var "eliten" som kjøpte lesebrett. Jeg anser ikke meg selv på noen måte som del av noen "elite", men med de ordene støter forleggerne fra seg deres viktigste kundegruppe: leserene.  For det er oss som er glade i å lese som kjøper bøker, og lesebrett.

Etterhvert som digitale medier utvikler seg skal jeg innrømme at jeg i stadig mindre grad leser bøker. Dette er av to grunner:

Jeg kjøper ikke papirbøker på grunn av volum, vekt og tilgjengelighet.  Jeg foretrekker å ha dem digitalt.

Den andre grunnen er at det digitale formatet er umodent. Lesebrett er greie nok til romaner, noveller og den type tekst.  For fagbøker er de litt mer kjelkete. Det de fleste kanskje tenker på er det fysiske, eller det visuelle. Du kan bare se på en side om gangen, å få et raskt overblikk av en digital bok er ikke enkelt. De er tungvindte å bla raskt i, og formatene er statiske og plattformbaserte. De er vanskelig å dele med andre, og det er vanskelig å koble dem sammen med andre digitale verktøy.

De digtale bøkers svakhet til tross, jeg kommer ikke til å kjøpe bøkene i papir hvis jeg får dem digitalt. Er de ikke å få digitalt er det ikke sikkert jeg kjøper dem.

Hva vil jeg ha?

Jeg skulle ønske vi kunne kombinere det beste av to verdener.

Tenk om jeg kunne ha alle mine bøker på en liten dings, mindre enn et lesebrett. Når jeg skulle lese kunne jeg få boken opp i det formatet jeg ønsket. Ett format for romanen jeg krøller meg sammen i sofaen for å lese, ett annet for den fagboken jeg vil jobbe med og ta notater i og fra. Notater som lett lar seg overføre til andre verktøy og arenaer, som sosiale medier, notater, dokumenter eller lignende. Et annet om jeg vil lese/høre på bussen eller på flyplassen.

Hvordan vil så denne boken se ut.  Vel den kommer opp som et hologram, som kan se og oppleves som en fysisk bok, som du kan notere i, enten ved tastatur eller for hånd, og som notatene bevares i, slik som en fysisk bok, men som også kan bearbeides i andre dokumenter. Denne virtuelle boken kan også lese høyt for deg om du ønsker det, og lenke til andre nettsider og vise video. Hologrammet kan gi deg det visuelle overblikket du ønsker, som dagens trykte bøker gir, men som ebøker mangler.   Du kan ha flere bøker åpne og tilgjengelige samtidig om du ønsker, for eksempel for sammenligning eller om du jobber med et tema.

Dette bokformatet ville for meg være drømmeformatet.  Jeg kan om jeg ønsker benytte meg av den trykte bokens fordeler, men alt er tilgjenglig og bevart i det digitale formats fleksibilitet.

Utopi? Kanskje. Men folk har drømt om verre ting.