Friday, February 27, 2015

Utdanningssystemet - frozen in time?

Dagens utdanningssystem er oppdelt i livsfaser. Det er basert på at en hele befolkningen er i obligatorisk grunnutdanning frem til de er 18-20 år. Deretter går stadig større deler av befolkningen inn i en fase med høyere utdanning, helt eller delvis finansiert av det offentlige. Denne perioden er av ulik varighet, og danner grunnlaget for en livslang karriere. Utdanning ut over denne fasen kalles etter-, videreutdanning eller omskolering.

Systemet baserer seg på en modell hvor kunnskap og informasjon var et knapphetsgode som befant seg fysisk lokalisert i tid og rom, og som var et begrenset gode. Det var høye kostnader forbundet med å levere og tilegne seg denne kunnskapen og kompetansen. Kunnskap og kompetanse var et knapphetsgode forbeholdt de få og høyt verdsatt. For å sertifisere at dem som kom ut fra utdanningsinstitusjonene hadde adekvat innsikt utviklet det seg ulike eksamenssystemer, som ga et livslangt kvalitetsstempel for de uteksaminerte kandidatene. Fordi dette stempelet hadde så høy verdi var det viktig at det ikke ble jukset med, fordi det ville underminere hele systemet, og trekke det i tvil. Derfor ble eksamensfusk slått hardt ned på. I de fleste tilfeller måles denne kompetansen ved at studenten i et begrenset tidsrom, alene og uten kommunikasjon, laster opp sin kompetanse muntlig eller skriftlig, og avhengig av det produktet som kommer frem definerer vi det som kompetanse og vurderer det ut fra et karaktersystem.

I det analoge univers var dette systemet riktig og logisk, spesielt siden kunnskap og informasjon var en ”vare” med lang holdbarhet. I vår digitale tidsalder utfordres disse modellene.

For det første er mye informasjon nå ferskvare. Vi opplever en eksponentiell vekst av informasjon, noe som gjør at behovet for stadig å oppgradere kunnskapen sin for ikke å bli utdatert vil være en viktig del av fremtidens arbeidsliv.

For det andre rår vi nå over teknologi og løsninger for samhandling og kommunikasjon som frigjør kunnskap og informasjon fra de tidligere fysiske begrensningene de var underlagt. Mens kunnskap tidligere var å finne i bøker på biblioteker og inne i folks hoder, er nå det meste tilgjengelig for hele verdens befolkning, og bare noen tastetrykk unna dersom en vet hvor en skal lete. Kunsten er derfor å ha den nyeste og mest relevante kunnskap.

For det tredje finnes det nå mange andre måter å dokumentere kunnskap og kompetanse enn ved de tradisjonelle eksamener alene og uten kommunikasjon.

For det fjerde stiller stadig flere spørsmål ved relevansen av den kompetanse som måles i denne modellen.

Til slutt tar stadig flere til ordet for å fremheve såkalte 21st Century skills . Hvor fokuset er mer på holdninger og ferdigheter enn på hvilken informasjon en har tilegnet seg gjennom utdanningssystemet. Disse ferdighetene måles på en annen måte enn gjennom det testregimet som har preget utdanning frem til nå. Vi ser nå at firmaer som Google legger vekt på andre kvalifikasjoner enn vitnemål når de skal foreta ansettelser. Mer enn hva studenten har lært ser de på evnen til å lære:

 For every job, though, the No. 1 thing we look for is general cognitive ability, and it’s not I.Q. It’s learning ability. It’s the ability to process on the fly. It’s the ability to pull together disparate bits of information. We assess that using structured behavioral interviews that we validate to make sure they’re predictive.”….. And it is not just humility in creating space for others to contribute, says Bock, it’s “intellectual humility. Without humility, you are unable to learn.” It is why research shows that many graduates from hotshot business schools plateau. “Successful bright people rarely experience failure, and so they don’t learn how to learn from that failure,” said Bock. 

Dette fokuset på livslang læring og samarbeid ser ut til å være ett trekk ved fremtidens lærings- og arbeidsliv. Fokuset på målbar informasjonskunnskap slik det har vært i dagens utdanningsregime blir videre utfordret av veksten i kunstig intelligens . Datamaskiners evne til å samle og bearbeide informasjon vil i fremtiden langt overstige menneskers. Conrad Wolfram , som står bak softwaren Wolfram Alpha, understreker at matematikk består av fire komponenter, hvorav calculus er den minst viktige. Han hevder at ved det sterke fokuset på calculus gjør vi elevene til tredjerangs datamaskiner, når vi i stedet burde fokusere på evnen til å stille gode matematiske spørsmål og sette matematiske problemstillinger inn i kontekst og tolke de resultatene som datamaskinene regner ut for oss. Den digitale revolusjonen utfordrer kunnskapssynet vårt og dermed også måle- og vurderingssystemene våre. John Seeley Brown hevdet at han ville heller ansette en høyt rangert World of Warcraft - spiller enn en med MBA fra Harvard, på grunn av samarbeids- og problemløsningsferdighetene som krevdes for å nå langt i dette online multiplayerspillet. Nå er nok ikke World of Warcraft en fremtidig utdannelse for de fleste, men denne teknologien åpner opp for andre måter å måle kunnskap og kompetanse på. Dersom en må løse ulike oppgaver i ”quests” sammen med andre, og avhengig hvordan en løste de ulike oppgavene kommer en ut på ulike levels, vil dette være en måte å simulere oppgaver og samtidig anvende og lære kunnskap i samarbeid med andre.

Vi er bare helt i startgropen av utviklingen av utdanningsteknologi, edTech. Men denne teknologien kan gjøre mange former for testing/eksamen overflødig ved at det å klare å gjennomføre spill/oppgaver i systemene i seg selv er et tegn på oppnådd kompetanse. I et fremtidig kunnskapssamfunn vil kanskje utdanning bli mer fragmentert. Hvor noen tar en ”tradisjonell vei” for utdanning innen akademia, men hvor en større andel av befolkningen begynner tidligere i arbeid, men takket være MOOC og andre former for digitale tilbud i større grad kombinerer utdanning og arbeid gjennom en livslang karriere. Så langt har de akademiske brick and mortar institusjonene hatt monopol på utdanning. Med den digitale læringseksplosjonen er dette monopolet brutt, og dermed hvordan vi tenker rundt grader, livsfaselæring og måling av kompetanse. Tom Keane, skriver i Boston Globe 18. 2.2014:

 Is college worth it? Jobs of the future will require greater skills, but not necessarily a degree.   

Hvor han påpeker at de tradisjonelle utdannerne ikke nødvendigvis vil være fremtidens vei til utdanning, og at de vitnemålene som utstedes i dag vil ha begrenset verdi. I november 2013 spurte Joe McKendrick om fremtidens college degree ville være mer basert på erfaring enn på klasseromtid. NovoEd er lansert som en mer interaktiv MOOC Plattform. Vi ser allerede eksempler på folk som har hele grader gjennom ulike MOOC-tilbud. Andrew NG sa på eMOOC-konferansen i Lausanne i mars 2014 at vi nå ser stadig flere suksesshistorier med hvordan folk skaffer seg utdannelse og karriere ved hjelp av MOOC-tilbud. Det vi ser nå er bare så vidt starten på et utdanningslandskap i endring, hvor MOOC bare vil være ett av mange tilbud. Sosiologen Daniel Bell skrev i 1973 The Coming of Post-Industrial Society at på samme måte som jordbruk var den økonomiske drivkraften i jordbrukssamfunnet, råvarer og kraft/energi var driverne i industrisamfunnet vil kunnskap og informasjon være de økonomiske drivkreftene i det post-industrielle samfunn. På samme måte som jordbruksrevolusjonen endret samfunns stukturer, og den industrielle revolusjon tilsvarende, vil vi se en endring som følge av informasjons- og kommunikasjonsrevolusjonen. Foreløpig er vi bare i tidlige faser, og selv om det kan diskuteres hvor gammelt internet er er det først de siste 20 årene at de har hatt en utbredelse av betydning, og først i det 21. Århundre at teknologien er blitt så moden at den har vært tilgjengelig for folk flest. Det er derfor tidlig å si hvilke måter og strategier som vil vokse frem for å måle og vurdere kunnskap og kompetanse.

Det som imidlertid er sikkert at de gamle eksamenshallene med papir (eller pcer) står for fall, og at tiden hvor en tok et vitnemål og det definerte din yrkeskarriere er over. Nye modeller vokser frem, og MOOC er bare et tidlig symptom. Utfordringen består i at i overgangen fra ett system til et nytt bruker vi de gamle modellene for å forklare og løse det nye. Spørsmålet er om industrisamfunnets grader, vitnemål, eksamen og studiepoeng vil overleve i informasjons- og kunnskapssamfunnets mange ulike former for vurdering av kunnskap og kompetanse.

2 comments:

Unknown said...

@Kathrinews @junebre Har du en engelskspråklig ekvivalent? Det vil være interessant for Lois som er amerikansk.

June said...

Hei Odd. Hva tenker du på? Hvis det er dette blogginnlegget, så vet jeg at google translate gir en grei oversettelse.