Kriminelt å gi bøker til små barn!

Å gi bøker til små barn gjør at de blir sittende inaktivt og passivt hver for seg på sine rom og lese bøker på papir.  Det barn har bruk for er sensoriske og motoriske erfaringer.  Å ta på kaldt, glatt papir gir ikke denne stimulansen. Hjernen mister sin plastisitet.  Barn bør heller bruke hånden sin på den gammeldagse måten, til lek og fysisk aktivitet. Å gi barn bøker er bare å inplante glemsomhet i deres sinn. De vil slutte å utvikle hukommelsen dersom de bare skal basere seg på det som står i bøkene.

Dette er ikke mine ord, men filosofen Sokrates, fritt oversatt, tolket og tilpasset moderne retorikk. Sokrates var ikke bekymret for datamaskiner eller google, men skrift/det skrevne ord, som han mente var ødeleggende for kunnskap og hukommelse.  Argumentasjonen er like håpløs eller valid som argumentasjonen om at å gi barn lesebrett er kriminelt og at Google gir oss Alzheimers.

Historien er full av eksempler på den etablerte generasjons frykt for ny teknologi og nye vaner. Jeg husker fra min egen lese- og skriveopplæring at vi skulle skrive med noen dårlige fyllepenner som kladdet og lakk fordi bruk av kulepenn ødela håndskriften. Kalkulatorer var bannlyst. I sin tid mente den voksne generasjon at de unges interesse og praktisering av danseformen vals var moralsk ødeleggende, for ikke å snakke om hva rock medførte av moralsk fordervelse.  The Beatles var suspekte på grunn av sitt "lange" hår. I min oppvekst var fjernsyn skadelig, kun  begrenset til 25 minutter pedagogisk NRK-godkjent Barne-TV (helst i svart-hvitt) 6 dager i uken.  Mandager var Barne-TV fri.

En kan mene og si mye om barn og unges oppvekst. Men å erklære lesebrett som skadelig er en direkte skivebom. Dersom barn og unge kun sitter foran en ipad uten annen aktivitet og stimulans er problemet helt andre steder enn hos ipaden/lesebrettet.  Like ille som det er om et barn bare sitter på rommet sitt og leser hele dagen, eller sitter i ro på en skolepult, er det om lesebrett er eneste aktivitet. Barn og unge trenger mange og ulike stimuleringer. Lesebrett og andre digitale medier er blitt en del av vår hverdag, på godt og vondt.  Heller enn å demonisere dem, bør en se på hva og hvordan disse kan utnyttes, på en god måte. Neil Postman skrev i   Vi morer oss til døde at takket være fjernsyns- og radiomediet flyktige kultur klarer ikke folk konsentrere seg lengre. På 1800-tallet kunne folk høre på 8 timers foredrag, i dag (på 80-tallet) knapt en halvtime. Han ga radio og fjernsyn skylden.

Det virker som hver tid har sine farer.  Vår tids farer heter noe med ikt eller digital.  Lurer på hva som våre barn vil bekymre seg for med hensyn til sine håpefulle?