Millennials - the new generation

Jeg har hatt noen runder her på bloggen og på Twitter om Digital Natives.  Jeg er blitt veldig provosert av dem som skal knuse myten om digital natives og bruker deres digitale kompetanse, eller mangelen på sådan som "bevis" på at disse digitale innfødte ikke er så innfødte. Jeg mener de som velger denne strategien foretar en gedigen feilkobling. Å være digitalt innfødt handler ikke om digital kompetanse.  Kanskje digitalt innfødt er et like misvisende begrep som digital kompetanse fordi vi tror dette har noe med bits and bytes å gjøre, når det i virkeligheten er noe helt annet. Digital kompetanse handler om at en forstå at det å skrive på en blogg ikke er uttalelser ytret i "det private rom", men i høyeste grad offentlige ytringer.  Digital kompetanse er å forstå at en blogg er noe annet enn twitter som er noe annet enn en avis, at hvert medium har sin genre. Digital kompetanse er å forstå at å ytre seg i digitale medier har en helt annen effekt enn å si de samme ordene.  At det en kan si over kaffekoppen på et personalrom ikke egner seg like godt i sosiale medier.

De digitalt innfødte er skrudd sammen på en annen måte enn oss digitale imigranter. De har et annet forhold til ting, for eksempel.  De har ikke behov for å "eie" på samme måte som "vi" er vant til. Musikk for dem er noe de vil ha tilgang til anytime, anywhere, de har ikke noe behov for "platesamlinger".  Musikk er ikke noe fysisk objekt for dem, slik vil det og bli med bøker. De digitalt innfødte har andre omgangsformer enn oss.  De bruker sosiale medier for sin omgang på en annen måte enn vi gjør.  Dette gjør at behovet for sertifikat i USA har falt betydelig de siste årene. De unge kommuniserer via sosiale medier i stedet for å tilbringe tiden med å kjøre til hverandre, et mye mer miljøvennlig alternativ.  De unge googler hvis de lurer på noe, de tar ikke et svar for gitt, men sjekker det ut mot google. Dette er generasjonen som mobiliserer via Facebook for å fortelle hva de mener. Dette er en generasjon uten den store autoritetsrespekten men som mobiliserer fra bottom up. Som gis æren for Obamas valgseier, som ga USA sin første fargete president, for denne generasjonen er fargeblind. Den har og et avslappet forhold til kjønn. En generasjon som er vant til remixing, eksponering, selveksponering.  Som ikke har samme forhold til copyright som eldre generasjoner. Denne generasjonen inngår ikke avtaler på samme måte som "vi" måtte, men organiserer spontant via sine digitale kanaler.

De digitalt innfødte er vant til selv å designe sine omgivelser, de vil selv ha kontroll på sin tilværelse, sine valg.  Denne generasjonen vil stille andre krav til utdanningssystemet, til arbeidslivet, til det politiske liv. Dette er enda en ung generasjon, de fleste er under 20 år. Men det er en stor generasjon globalt sett. Vi vil merke det når denne generasjonen begynner å gjøre sin stemme gjeldende. Når barn som har fått lesebrett i vuggegave kommer til skolen nytter det ikke med utdaterte bøker og en lærer som vil slå av nettet. Dette er en generasjon som alltid er "på", alltid online. Er vi forberedt på denne generasjonen? I Millennial Momentum har Morley Winograd og Michael D. Harris skrevet om denne generasjonen og deres vaner.  Verdt å lese for den som vil vite mer.