Thursday, April 5, 2012

Papegøyeskolen?

Igjen dukker der opp innlegg som tar til orde for mindre og ikke mer data i skolen. Nå sist er det en “ekspert på memorering” som uttaler seg. Intensjonen til forfatteren er god: elevene/studentene trenger gode karakterer for å lykkes i livet etter den formelle utdanningen 

Innlegget kan en si mye om, jeg reagerer mest på kunnskapssynet som kommer frem.  For det første legger det vekt på evne til å memorere.  Memorere hva og hvorfor? Memorere pensum til ære for sensor.  Forfatteren har et eget syn på universitet og høyskole når han sier at det er forelesninger og pensumbøker som gjelder. Sensor gir i følge forfatteren blaffen i hva du har googlet.  Kanskje det, men ikke i hva du har forstått.  Universiteter og høyskoler er ikke ute etter å uteksaminere papegøyer som gjentar pensum og forelesninger ureflektert.  Og om så dette er det som kommer ut, gir det ikke videre uttelling i arbeidslivet for det er ikke læring, noe kronikkforfatteren ser ut til å mene.

Men det andre jeg reagerer på er den totale mangelen på forståelse for det digitale univers, på godt og vondt. Pcer er så mye mer enn avanserte skrivemaskiner med distraksjonsmomenter.  I stedet for å gjøre studentene til tredjegrads datamaskiner bør studenter og elever lære å bruke dette kraftfulle verktøyet slik det er ment: til kunnskapsdannende og støttende arbeid. Dersom dette ikke skjer i norske klasserom er det IKKE PC’en eller elevenes feil. Da må vi henge bjellen på katten og si rett ut at det er noen som ikke har fulgt med i timen og gjort jobben sin. Det er de som hevdes å være den viktigste enkeltfaktor for læring. Da må det massiv innsats til, fra den enkelte lærer, fra skoleledelsen og fra skoleeier. De som er ansvarlige for læringsaktiviteten i klasserommet må vite hva dette dreier seg om. De må selv skaffe seg erfaringer og praksis.  Selv ber jeg skoleledere jeg kurser om å komme seg på blogg og twitter.  Som en pilot i skolemaster skal nå våre skoleledere bruke blogg. Hvorfor det?  Jo, for å kunne ta kvalifiserte valg som leder av en kunnskapsbedrift må du ha under-huden-kjennskap til hva dette universet er. Dette er IKKE et memoreringsunivers. Jeg har sagt før: vi må ta en titt på kunnskapssynet vårt i skolen.  Vi utdanner ikke for industrisamfunnet lengre, vi utdanner for det post-industrielle informasjons- og kunnskapssamfunnet. Skal utdanningssystemet overleve må det ta denne endringen inn over seg.  Stadig flere røster stiller spørsmål ved verdien av den formalkompetansen de unge tilegner seg. Hva hjelper det deg i dag om du har toppkarakterer som typograf fra 1995? Typografer finnes ikke lengre.  Har du ikke oppdatert kompetansen din ligger du tynt an.

Elevene skal ikke lære å memorere.  De skal lære å manøvrere i et enormt kunnskapsunivers. Det krever helt andre ferdigheter enn det å kunne huske skrevet eller uttalt tekst. Når elevene tar utdanning er det for å kvalifisere seg på et krevende arbeidsmarked. I denne artikkelen stilles det spørsmål ved verdien av en BA nettopp fordi for mye av kompetansen studentene kommer ut med er av feil karakter:

The biggest complaint: The undergraduate degrees focus too much on the nuts and bolts of finance and accounting and don't develop enough critical thinking and problem-solving skills through long essays, in-class debates and other hallmarks of liberal-arts courses.

Critical thinking, problem-solving skills. Slike ferdigheter er ikke memorerbare. Næringslivet er ikke ute etter memorerbar kunnskap. Næringslivet ser etter helt andre kompetanser:

Firms are looking for talent. They're not looking for content knowledge, per se," says Scott Rostan, founder of Training the Street Inc., which provides financial training courses for new hires at a number of investment banks. "They're not hiring someone just because they took an M&A class."

Vi skylder våre barn å unge å gi dem en utdanning for fremtiden, og ikke for fortiden. Jeg husker lite av alt jeg har memorert opp i gjennom min utdannelse. Det jeg har trengt har vært evnen til å finne, behandle og bearbeide informasjon, argumentere, samhandle, reflektere, være kritisk, analytisk, kreativ, ulike lesestrategier.  Så i stedet for å hive ut datamaskinene, så må lærer- og skolelederkorpset kjenne sin besøkelsestid.  Dette bør diskuteres på personalmøter, teammøter, på personalrom, kom dere ut i bloggosfæren, les diskuter, lær. Dette handler ikke bare om de unges fremtid, men og deres.

10 comments:

Jon Arne Vatsaas said...

Godt sagt. Håvard Tjora snakkar om Skolekulturforskjeller i Magasinet til Dagbladet 31 mars. Det er ein Mangslungen kultur me jobbar i, med og mot.

June said...

Takk for hyggelig kommentar. Jeg har dessverre ikke lest intervjuet med Tjora, men er enig med deg at det er en mangslungen kultur, og som du så treffende sier i, med og mot. Selvom det av og til kan føres som ett skritt frem og to tilbake, er det jo omvendt: to skritt frem, og ett tilbake. Det har jo skjedd mye de siste årene, heldigvis :)

Helene Fæste said...

Hei,

Jeg er veldig enig i kunnskapssynet ditt og målet du ønsker for opplæringen. Problemet, slik jeg ser det, er at du henger bjellen på feil katt. Du skyter soldaten når du burde gå etter oppdragsgiveren.

Jeg vil gjerne beskrive min situasjon som norsklærer. Jeg har en klasse som skal ta eksamen om noen måneder. De risikerer å komme opp i tre eksamener i faget mitt. Skriftlig hovedmål og sidemål og muntlig. For at elevene skal klare seg og gå videre med livene sine, er det viktig at jeg forbereder dem på det. I den forberedelsen tar jeg utgangspunkt i læreplanen. Den er veldig omfattende, og noe av det du ønsker å utdanne dem til, er med i dette. Problemet er bare at det er mye annet de må kunne også. Muntlig eksamen vil være den du liker minst. Her skal vi først og fremst ta utgangspunkt i en samtale mellom elev og lærer, og hvilke kriterier tror du vi legger til grunn når vi setter karakter? Til dels er det muntlig formidling og lesekompetanse. Men mer sentralt står hvor mye elevene kan, hvor mye de husker.
Det finnes flere emner som krever at elevene husker det de har lest, i andre fag er det nok mer påtrengende enn i norskfaget. Men til skriftlig eksamen vil det ikke være interessant om eleven kan noe om Twitter eller blogger. Diktanalyse er mer sentralt.

Hvis jeg skulle brukt den tiden elevene trenger på å lære seg det du lister opp, ville de ikke klart eksamen. Jeg hadde faktisk ikke gjort jobben min.

En lærer/skoleleder kan ikke endre skolen. Vi trenger læreplaner som forteller oss hva vi skal gjøre. Hvordan skal vi jobbe for at elevene skal få gode lesestrategier, hvilke typer tekster bør vi lese, hvordan skal vi jobbe for at elevene blir gode i argumentasjon? Osv. Bare om dette blir styrt sentralt vil det bli en endring. Og den bør ikke være så uklar som læreplanen er i dag. Hvis vi vil at lektor Andersen, ufaglærte Hansen og norrønspesialisten Vigleig skal undervise det samme, bør det være klare føringer for hva man skal gjøre i timene, forslag til hvordan man kan arbeide og en begrensning av de ønskene man har for undervisningen.

Hvis man vil at soldater skal plante trær istedenfor å føre krig, er det bedre å hente inn soldatene og gi dem nytt oppdrag enn å bombe dem. Bombingen treffer flere. Slutt å klage på læreren, vi får elever som sitter og gaper og skylder på læreren.

Og ja, mange elever blir dessverre distrahert av spill osv. Spillene forbereder dem neppe på fremtiden.

June said...

@Helene Fæste: Takk for en fyldig, god og interessant kommentar. Jeg er 100% enig i det du skriver om vurderingsregimet. Jeg har hatt mange diskusjoner med Udir om eksamen, spesielt i matematikk, og jeg mener at det må gjøres noe med vurderingskriteriene. Når det er sagt: digital kompetanse er en likeverdig kompetanse med de andre fire, og skal være integrert i faget på fagets premisser. Jeg synes det blir feil av et profesjonelt og dyktig lærerkorps å fraskrive seg sitt ansvar. Det er endringer og muligheter innenfor de eksisterende rammer. Jeg kan gi mange eksempler på lærere som
bruker IKT på en glimrende måte innenfor dagens læreplan. Du kan lese bloggene deres: http://margreta.wordpress.com/
http://lektorlund.blogspot.com/
http://ingunnkjolwiig.no/

http://annmic.wordpress.com/
http://livmarieschou.blogspot.com/
http://kjemikeren.wordpress.com/
https://moldeklev.wordpress.com/
http://gotaas.blogspot.com/

Dette er bare et lite knippe av alle dem som deler sine erfaringer med bruk av IKT i skolen. Du sier Jeg/vi må slutte å klage på læreren, men lærere må slutte å klage på alle andre: myndigheter, foreldre, elever, rammer. Jeg har selv lang fartstid fra skolen og vet alt om en krevende og hektisk hverdag, og har all respekt for det. Jeg vet at lærere er oppriktig interessert i å gjøre en god jobb, og opptatt av elevene sine. Men jeg kjøper ikke dette fokuset på sentralgitte føringer. Hvor er den profesjonelle autonomien, den faglige integriteten, den profesjonelle stoltheten? Sentralgitte føringer har vært gitt før, og i en tid med rake endringer kan bare rammeplaner gis, ikke detaljer. Det du etterlyser mener jeg bør være tema for et profesjonelt læringsfellesskap, dette bør diskuteres og deles.
Jeg er enig med deg at dette kan synes uoverstigelig for en enkelt lærer i en travel hverdag. Jeg mener at lærere er altfor alene i sin lærergjerning, og at for mye blir overlatt til tilfeldigheter. Vi bør absolutt se på samhandlingsarenaene lærerne har.

June said...

mht spill vil jeg anbefale disse sidene for mer informasjon:
http://www.hotmilkydrink.typepad.com/
http://ltsblogs.org.uk/consolarium/
http://www.educationscotland.gov.uk/usingglowandict/gamesbasedlearning/index.asp

MIK 2 said...

Det er fristende å trekke fram Paulo Freire og hans bok "Practical Philodofy" fra 1998 her. Her hevder han at det finnes ikke undervisning uten læring. Dersom elevene ikke lærer, er det undervisningen som det er noe feil med, ikke elevene. Lærere har en metodisk stahet mot å undervise på den måten de er trygge på, ikke på den måten som gir elevene mest læring. Enhver lærer må begynne der elevene er ikke der hvor han/hun selv befinner seg. Han sier at det å være lærer i så måte er fullt med risiko da læreren må akseptere det som er nytt og samtidig avvise det som virker diskriminerende og ekskluderende. Undervisningens mål må være å bygge opp en kritisk refleksjon om praksis hos elevene.

June said...

@MIK 2 takk for kommentar. Det er ikke vanskelig å slutte seg til det du skriver. Har ikke lest boken, men du har vakt interessen.

@evabra said...

Bare en liten kommentar til Helene Fæste - læreplanene skal ikke fortelle om hva som skal gjøres, men hva som skal læres.Dette er vel noe av det som skiller Kunnskapsløftet fra tidligere læreplaner - framfor en oppskrift av ting som skal gjøres er det et mål som skal oppnås og at man selv finner ut hva slags oppskrift som skal brukes.

Slik jeg ser det er det ingen konflikt i det å bruke IKT og det å gå opp i norsk muntlig. IKT brukes som et verktøy hvor man f.eks. kan samle, organisere og gjenfinne informasjon som brukes til å underbygge f.eks. argumentasjon. Det ligger også mye lærdom i det å lese digitale tekster og samtale om dem - om hvordan man kan finne troverdig informasjon på nett er jo også en del av den digitale kompetansen.

Helene Fæste said...

Tusen takk for lenker!

Jeg er veldig enig i det du skriver om tilfeldigheter i norsk skole. Alt for mye er overlatt til tilfeldigheter. Men jeg er fortsatt overbevist om at sentralgitte føringer ville hindret noe av tilfeldighetene.

Noen av kravene i norskfaget er litt passé og man kunne gitt rom for å jobbe mer fremtidsrettet.

Nå skal de jo revidere læreplanen. Noen har funnet ut at den ikke er god nok. Til nå har debatten gått om sidemålet. Forbereder sidemålsarbeidet eleven på fremtidens samfunn?

Jeg var nok i overkant skarp om sutring over lærere. Det var alt for mye av det for noen år siden, og den førte ikke til så mye endring, i hvert fall ikke til det bedre. Og kanskje går den ut over den profesjonelle stoltheten og motivasjonen. Det er heldigvis blitt bedre, men tendensen har vært syting over manglende kompetanse på utpust og manglende stolthet på innpust.

Unknown said...

Det var mange som ga meg meiningar som eg ikkje har, etter det innlegget i Aftenposten. No har eg skrive et nytt innlegg for å unngå avsporing: http://www.oby.no/?p=4989#more-4989

Ellers er det verdt å merke seg at Aftenposten nylig hadde framsideoppslag om at: 94 prosent av lærerne på videregående skole sier at PC med internett forstyrrer undervisningen.