Tuesday, August 18, 2009

SFO og skolefaglige prestasjoner

I dag referer NRK til en undersøkelse som viser at barn som har gått i SFO gjør det bedre på skolen enn barn som ikke har gått i SFO.  Siden disse barna, som nå går i 9. klasse, gikk i SFO har skoledagen blitt utvidet med flere timer, for å gi elevene flere fag, slik at de skal bli flinkere elever. Hva om hemmeligheten ligger i akkurat det faktum at elevene er på SFO deler av skoletiden, uten fokus på fag, men sammen på tvers av klasser og klassetrinn, opplever en skole med fellesskap, lek, omsorg, alternative aktiviteter – uten fagpress.  Vi vet alle at dette er viktige faktorer i barns oppvekst og kognitive utvikling, som igjen har betydning for faglige prestasjoner. Dette voldsomme fokuset på fag og disiplin, kan det tenkes at det har stikk motsatt effekt?  Fremmer fagvansker og atferdsproblemer?  Når vi kan lese at hver fjerde nordmann har mattevegring (6 av 10 universitetsstudenter) og at den er størst hos dem under 30, da må vi stoppe opp og spørre oss noen ekle spørsmål.  Vi holder fagfanen høyt, og går ned med flagget til topps.  Hva om vi snudde litt på problemstillingen?  I stedet for å spørre om: hva skal vi gjøre med lille Per og Lise for at de skal få til matematikken, burde vi spørre: hva skal vi gjøre med matematikken for at Per og Lise skal få den til?  Er eleven til for faget eller er faget til for eleven?

Når 30% av elevene ikke fullfører videregående har vi en systemkrise (et eksempel hvor store de sosiale kostnadene ved manglende videregående skolegang er, kan man lese i denne artikkelen fra England).  Vi har et system som ble utviklet når 16% av elevene tok videregående opplæring, og systemet har ikke tatt inn over seg at elevmassen har fundamtalt endret seg.  Når noe ikke fungerer i skolen er det elevenes feil- kan ikke oppføre seg, foreldrenes feil- engasjerer seg ikke, politikernes feil- for mye byråkrati i skolen, lærernes feil- for dårlige, kort sagt alle andre sin feil. Skoleverket burde ta en skikkelig systemgjennomgang. Siden skolen slik vi kjenner den ble utviklet har samfunnet, elevene og kravene endret seg .

Skolen skal levere et nytt produkt – kunnskap og kompetanse for informasjonssamfunnet, blant annet kravet om digital kompetanse

Gamle produkter skal leveres i ny innpakning – en pedagogikk tilpasset blant annet digitale verktøys inntreden i skolen

Produktene skal ha ny leveringsform - ta i bruk verktøy som er i daglig bruk utenfor skolen, digitale verktøy

Alle kundene er nye – videregående skole  er gått fra å være et elitefenomen til et massefenomen, på alle trinn har vi flerkulturelle elever, digitalt innfødte, globalisering er og en realitet

Skolen må nok endres, muligens til det ugjennkjennelige.

9 comments:

Bjørn said...

Jeg har ikke fått tid til å se nøye på undersøkelsen, men stilte meg umiddelbart spørsmålet om sosioøkonomiske faktorer er tatt hensyn til.

Er det slik at de som bruker SFO har (litt) bedre økonomi enn gjennomsnittet, og at årsaken til bedre skoleresultater ligger der? (Det er jo fra før kjent at barn fra familier med god økonomi gjør det bedre enn andre barn.)

June said...

De hadde tatt høyde for det, og likevel kom SFO-barna best ut.

Arne Olav said...

Dette synest eg er svært gode refleksjonar, og er i nærleiken av kjerna til fleire problem i skulen. Ein fomlar ofte med perifere spørsmål når ein diskuterer skule, medan grunnleggjande strukturar, som du her er inne på, er det interessante å sjå på.

June said...

Takk, Arne Olav :)
Synes det er paradoksalt at for å løse de utfordringene vi står overfor i skoleverket pøser vi på med mer av det som, unnskyld meg, ikke virker. Evnen til nytenkning, og da mener jeg ny tenkning, ikke reformer, er forbausende liten innen utdanningssektoren, i alle land, ikke bare Norge. Vi har en del hellige kyr som vi er livredde for å røre i vår skoledebatt. Jeg sier ikke at ikke disse kyrene kan ha livets rett, men de blir i altfor liten grad utfordret. Vedtatte sannheter er vanskelig å utfordre.

Bjørn said...

Og for ordens skyld: de som vil ha "mer av det som ikke virker" er spesielt de rød-grønne, som vil ha heldagsskole, ikke sant?

For eksempel Venstre har kjørt knallhardt på kompetanseløft hos lærerne, og ingenting tyder på at mer kompetente lærere er noe som ikke virker.

June said...

Bjørn: mine holdninger i denne saken er partipolitisk uavhengig. Jeg tror ikke en enkeltfaktor, som f.eks mer utdanning, er en løsning. Hvilke rammer skolen fungerer innenfor tror jeg er viktigere. Både lærere og elever er fanget i et system som bør revideres. Dessuten: hvilken kompetanse er det det trengs mer av? Grundige analyser av det er ikke foretatt, så vidt meg bekjent. Vi har en tendens til å se etter svar innenfor kjente rammer, i stedet for å tenke ut av boksen. Innføringen av digitale læremidler og verktøy er vel kanskje den største ut av boksen handlingen som er foretatt, men den gir mange utfordringer og mye motstand.

Bjørn said...

Det kommer litt an på hva du mener med "grundige analyser".

For eksempel er jo matematikkdidaktikk et helt forskningsfelt i seg selv, med tusenvis av forskere verden rundt som undersøker barns læring av matematikk. For meg er det naturlig at lærere får glede av en del av innsiktene fra denne forskningen. Slik kunnskap bidrar også til at lærere tør å undervise litt mer tradisjonelt. (Lærere som ikke har utdanning i faget har lett for å gli inn i en lærebokstyrt undervisning, tror jeg.)

Å tenke utenfor boksen er en fin ting, men blir ekstra nyttig hvis man har kjennskap til det beste av kunnskap om undervisning...

Bjørn said...

Jeg mente naturligvis "Slik kunnskap bidrar også til at lærere tør å undervise litt mer utradisjonelt."

June said...

Bjørn: der er jeg helt enig med deg :) og fint du endret det til utradisjonelt, for jeg stusset litt der.