Hønen og egget

Teknologi former samfunn og menneskene i det. I samfunn som har oppfunnet hjulet tenker og oppfører menneskene seg helt anderledes enn i hjulløse samfunn, og samfunn med skriftkultur er kvalitativt ulikt samfunn uten skriftkultur. Når det gjelder den teknologien vi for tiden driver å innfører i skolen, er retorikken at når den er usynlig er den blitt funksjonell. Et motargument er at teknologien aldri vil bli usynlig, da vi lever i en konstant og never ending teknologisk utvikling, så vi vil hele tiden slite med "imigrant" problematikken, jfr. bil, telefon, tv, pc, etc.

Skolen er et system med stort kontrollbehov. Det er bygget opp rundt forutsigbarhet, kunnskap og kompetanse. Lærerne går på skole og tilegner seg en kompetanse som de etter gitte premisser videreformidler. Slik får vi kvalitetskontroll av det arbeidet som gjøres og skolen leverer kompetanse til samfunnet. Inn i dette ordnete systemet dukker der plutselig opp uorden i form av en liten boks. Denne boksen utfordrer alle de rammer som skolen er bygget opp rundt; kontroll, forutsigbarhet, kompetansehierarki, kunnskapssyn, etc. Naturlig nok gjør dette at organisasjonen skole havner i en tilstand av kos og handlingslammelse, for den er ikke strukturert for disse utfordringene, har ikke strategier for å løse dem eller begrepsapparat til å fortolke det. Veldig mange mennesker møter denne type utfordringer med motstand eller fornektelse, lærere er intet unntak. Det vanligste argumentet mot PC'er er at det ble innført uten de nødvendige forberedelser, både i form av organisatoriske tiltak og kompetanseheving av lærere, de tradisjonelle modellene vi bruker i skolen. Det snakkes og mye om at vi må ha en pedagogikk som er tilpasset dette paradigmet.

Men, kravet om digital kompetanse i skolen er ikke nytt, L97 sa noe om det. Pc'er har vært i skolen siden jeg gikk på gymnaset på 80-tallet, uten at det har fått nevneverdige konsekvenser. Sjefen min, Opplæringsdrektøren i Hordaland fylkeskommune, sa ved innføringen av elevPC'ordningen at han håpet at dette ville bli en brekkstang for endring inn i skolen. Og da er vi til poenget med innlegget mitt, kan den endringen vi er på jakt etter skje på bakgrunn av en teoretisk tilnærming eller må vi bare "hoppe ut på dypt vann og lære oss å svømme"? Det vil si "presse" PC'ene inn i skolen og leve i en midlertidig tilstand av kaos og fustrasjon?

I disse dager har vi erfaringsssamlinger for skolene i Hordaland, og jeg å si at jeg er imponert over hva som har skjedd på det 1,5 året vi har hatt elevPC'ordningen. Fra å være i en tilstand av handlingslammelse, med fokus på tekniske utfordringer, tar nå skoler og lærere grep og kontroll, og utnytter de mange mulighetene de har fått. Lærene endrer på undervisningsoppleggene sine, får nye rutiner, samarbeider på nye måter, deler opplegget og tips. De ser nye muligheter for læring og tilpasset undervisning, som ikke var mulig uten teknologien, og dette bare øker etter hvert som de får nye erfaringer og økt kompetanse. Fra å være samlinger hvor mye fustrasjon luftes ut, er nå dette samlinger hvor lærerne tar en offensiv holdning. Fra å være litt i en offerrolle er de nå aktive i å forme sin egen tilværelse.

Rett skal være rett, ikke alle lærere er der enda, og dette handler om kompetanse. De må ha en viss minimumskompetanse for å oppleve mestring i Den digitale skole. Ikke alle har denne, og ikke alle klarer å mobilisere nok energi til å skaffe seg den. Dette er en kjempeutfordring, for strekket i laget blir bare lengre og lengre. Noen lærere raser av gårde og blir fustrert og fortvilet over sinkene i kollegiet, og "sinkene" blir tilsvarende fustrerte over følelsen av tilkortkommenhet. Argumentet om at vi må bare vente til disse går av med pensjon holder ikke av mange grunner. For det første bør disse lærerne få lov til å bli pensjonister med flagget til topps (med verdighet), ikke gå av som avdanket "vrakgods, som er gått ut på dato". For det andre har elevene rett på samme kvalitet på opplæringen uvhengig av hvem som underviser dem. Vi hadde ikke godtatt at en lærer fant ut at basiskompetansen skriving dropper vi i mine timer. Stakkars de elevene som har mange lærere i den kategorien, eleven får ikke sitt undervisningsår om igjen.
Fremdeles er vi i en tilstand av kaos i skolen, fremdeles har ikke Den digitale skole funnet sin form, men vi er på vei. Denne utviklingen tror jeg ikke hadde vært mulig om ikke lærere og elever hadde fått den tilgangen på teknologi som egen bærbar pc innebærer. Og nå når de har teknologien, endres og rammer og paradigmer - og handlingsmønstre. Ett og et halvt år er ikke lang tid (ja, jeg vet at vi har hatt pc'er i skolen lengre, men det var likevel et avgrenset fenomen). Om nok halvannet år er hele vgo i Hordaland fulldigitalisert. Blir spennende å se hvor vi er da.

Secret Nuclear Bunker?????

Sephen Heppell holdt et veldig godt foredrag på BETT. Han avsluttet foredraget sitt med dette fantastiske veiskiltet - i en verden med offentlige hemmeligheter.

Skolebesøk

I forbindelse med deltakelsen på BETT, fikk vi til et skolebesøk på Coopers Technology College, litt utenfor London. Denne skolen lå i et litt bedrestilt strøk, men elevene som bodde i området rundt skolen gikk ikke her, men på private skoler. Elevene på denne skolen var fra de fleste sosiale lag, men som sagt de best bemidlete gikk på private skoler.

Selve skolen var veldig nedslitt, men når det gjeldt utstyr hadde de rikelig. Der var elektroniske tavler i de fleste undervisningsrom, 700 pc’er på skolen, 1400 elever, 120 lærerer , 70 supportive staff.

Skolen brukte Microsoft sin LMS (Gateway), Det som lærere lager i jobben tilhører skolen, alt deles på Gateway- lærerne laster opp oppleggene sine. Det elevene ser, kan alle andre lærere se – gjør deling lettere, ikke private områder på LMS, i motsetning til Its learning, hvor en må inviteres inn i fag. "The Gateway is about, sharing, collaborating and communicating". Denne tvugne delingen hadde vokst frem over tid. De hadde noe de kalte Twilight time- lærere samles på tvers av fagseksjoner på ettermiddagen for å snakke om hvordan, blant annet interaktive tavler, kan brukes i undervisningen. Der var et sterkt fokus på brukt, og ikke teknikk. Der var heller ikke tradisjonelt innredete klasserom.

Vi var inne i klasser og så gode eksempler på interaktive tavler brukt i undervisningen. Dette var likevel ikke ren formidlings pedagogikk, men kombinert med en veldig elevsentrert tilnærming, hvor hver enkelt elev ble sett og fikk delta. Flere av fagene var heldigitale - nettressurser, ikke bøker, i f.eks matte. Mye læringsressurser digital for elevene i alle fag. Hver fagseksjon har sin ikt-spesialist.

Det som var interessant å se var at de hadde egne kurs i læringsatferd.
Hver 6 uke får eleven en online rapport om hvordan de gjør det på skolen, slik at elev og foresatte kan følge faglig progresjon.

England er ikke langt unna, likevel er der en del kulturkollisjoner. Når representanter fra skolen skulle vise oss ulike verktøy/software de hadde, fortalte de oss med stolthet om overvåkingsmulighetene de hadde, både på nett og hvordan de kunne kontrollere overåkingskamerane fra nettsteder skolen hadde. Når jeg da sa at overvåkningskameraer ikke var lov i norske skoler, ble de himmelfallen og lurte på om norske elever kunne gjøre hva de ville. Vi styrer våre ungdommer etter en del andre etiske prinsipper, selvom mange skoler nok kunne tenkt seg de samme mulighetene.