Social Media Detox

Da har vi rundet 2015, og fremfor oss står en bok med 365 blanke sider. Med hva og hvor skal disse fylles? I 2014 og i årene før har ett av svarene vært at disse sidene skal dokumenteres på sosiale medier. Vi har dokumentert våre liv på Facebook, Vine, Instragram og Twitter. Den store hiten på julegavemarkedet for 45+ i år har vært en såkalt selfie stick, det en en stang for å sette mobiltelefonen på slik at en får et lekrere selfiebilde å legge ut på sosiale medier, og for 45+ er det ofte Facebook. News feeden min på FB dokumenterte dette, selv Jens Stoltenberg, vår tidligere statsminister, nå sjef i Nato, var del av denne klubben.

Men hvilken status har egentlig de tradisjonelle sosiale mediene, og hvem bruker dem? Det jeg ser i egne sosiale sirkler er at det er en hard kjerne som poster på de tradisjonelle sosiale mediene, men de fleste poster lite. I stedet for å bruke disse uselektive mediene, som deler dine oppdateringer ukriktisk, og på en måte som du kanskje ikke setter like stor pris på, tas såkalte messenger apps over. De unge i familien sender hverandre meldinger på Snapchat.

Det er mange grunner til å vise tilbakehold på bruk av disse "offentlige" sosiale mediene. Med stadige endringer i brukervilkår, og pushing av reklame og sortert news feed, er det mye støy og uønsket informasjon her. At en ved å bruke ulike sosiale nettsteder som Facebook skal gi fra seg en masse annen informasjon og at Facebook skal ha tilgang til masse data om bildene dine er en selvtekt som ikke alle synes smaker like godt. At det du deler på sosiale medier blir brukt mot deg, for eksempel når du søker jobb, er også en grunn til at flere går over til plattformer hvor innholdet ditt slettes eller forblir mellom deg og dem du deler med.  Dagens unge som er vokst opp med disse sosiale mediene viser en helt annen tilbakeholdenhet enn kanskje vi som fikk tilgang til dette i voksen alder gjør.

En annen ting er mobbingen som finner sted på disse offentlige plattformene.  På Instagram har det utviklet seg et finurlig kodespråk hvor de unge tar tempraturen på hvor populære, eller upopulære, de er. Dette er koder som de unge forstår, men som går under radaren for de fleste foreldre og lærere.

Som det meste andre er sosiale medier tvegggete sverd.  På den ene siden er det gode arenaer for kommunikasjon, samhandling og informasjon. På den andre siden et fristende mål for dem som vil ha tilgang til informasjon om brukerne og en arena for de mindre hyggelige sider av våre sosiale liv, som mobbing, netthets og nettroll. Dette dilemmaet lever vi i. Jeg slettet før nyttår min Istagram-konto. Den hadde liten interesse for meg.  Min Facebook-konto har jeg lyst å slette, men foreløpig er den for nyttig rent faglig. Enn så lenge er jeg komfortabel på Twitter.  Men det gjenstår å se om Fred Wilson har rett når han sier at "The `Social Media Phase of the Internet´ is Over".