Tuesday, August 26, 2014

Facebook 1 - Twitter 0

Det er mye snakk om hvem som er på de ulike sosiale mediene, og hva som skjer på de ulike sosiale mediene.  Jeg anser meg som veteran på de "gamle" sosiale mediene som blogg, Twitter og Facebook.  Disse "nyere" sosiale mediene som Vine, Instagram og Snapchat har jeg ikke helt omfavnet.  En venninne sa til meg for noen dager siden at: dersom du ikke begynner å sende snap snart sletter jeg deg fra listen min.   En av disse bildedelingsnettsamfunnene jeg virkelig liker er Pinterest.  Funksjonaliteten på disse digitale tavlene gjør at det er enkelt å se på, dele og følge.

Men tilbake til de sosiale mediene jeg liker og bruker mye; Twitter og Facebook. Lenge var Twitter min favoritt. På Twitter holdt jeg meg oppdatert på hva som skjedde innen de områder som interesserte meg. Twitter var min fremste nyhetskanal.  Til tross for at Facebook har mange sider jeg ikke liker, slik som personvernutfordringer og oversharing, skal jeg innrømme at min news feed på Facebook begynner å bli mer og mer interessant. Jeg får etterhvert vel så mange tips og informasjon der som på Twitter.  Når det gjelder deling deler jeg mer på Twitter enn på Facebook, fordi jeg ikke vil spamme venner og kjente med mitt, for det meste, fagrelaterte stoff.

Hvor forskjellig de to mediene er fikk jeg virkelig bekreftet forrige uke når jeg ble syk med virusbasert halsbetennelse. Siden jeg ikke kunne få antibiotika, og halsen føltes som det satt fast en nålepute full av nåler i den, spurte jeg både på Twitter og Facebook om det var noen som hadde gode tips for å lindre en sår hals. På Twitter var det taust, ingen respons.  Jeg hadde mange diskusjoner og respons på fagrelaterte ting, men ingenting på halsen min.  På Facebook derimot fikk jeg mange gode tips fra mine venner.

Kanskje er det meg, og min måte å opptre på sosiale medier, men det er mitt inntrykk at Facebook er nærmere og mer personlig enn Twitter. Kanskje skyldes det at det er en gjensidighet på Facebook? Terskelen for å sende en venneforespørsel på Facebook er høyere enn å følge noen på Twitter, og gjensidigheten som ligger i å akseptere noen som venn på Facebook er sterkere enn å følge noen tilbake på Twitter?

Uansett, jeg er glad de to nettsamfunnene er ulike. For meg utfyller de hverandre.  Og sammen på et netbrett er de et glimrende alternativ til en kjedelig tv når en ligger der utslått og stemmeløs med  halsbetennelse.

1 comment:

Marianne Hagelia said...

Jeg har samme opplevelse June. Men jeg tenker sånn at jeg har mitt PLN faglig på Twitter og mine venner og bekjente på Face :-) Derfor mange svar på "personlige greier" på Face :-)