Ledere på sosiale medier.

Når en leser i pressen og ser på en del uttalelser kan det se ut som sosiale medier er noe "alle"bruker, og at det fullstendig har endret vår samhandling.  For oss som har brukt det noen år, og som tilbringer mye tid på sosiale medier er det en selvfølgelig, nødvendig og usynlig del av hverdag, samhandling, kommunikasjon og læring. Det er lett å glemme at ikke alle opplever det slik.  Det heter seg at de født etter 1990 er digital innfødte og de født før er digtale imigranter.  Vel, det vil si at dagens lederkorps er digitale imigranter, og for dem er ikke sosiale medier noen selvfølge.

Sosiale medier er nytt, ukjent, de er preget av fordommer og kunnskapsmangel, samt at der er en del holdninger som skaper barriærer. Jeg møter med jevne mellomrom denne kollisjonen av erfaringer og virkelighetsopfatninger, og hver gang er det som en rude awakening.

Jeg vil si det så sterk som at i dag går det ikke an å jobbe i skolen uten å være på sosiale medier.  Dette fordi det handler om innsikt og kompetanse. Hva som skjer i cyberspace er så viktig for vårt samfunn og vårt demokrati at dette er noe en selv må ha førstehåndskjennskap til, og kompetanse i.  Spesielt om en skal jobbe med barn og unge og forberede dem for ikke bare morgendagens samfunn, men dagens. Barn og unge er på nett i dag, like it or not, men hvordan og hvilken kompetanse de tilegner seg er så ymse.  Dette er altfor viktig til å overlates til tilfeldighetene.

I fjor høst hadde jeg flere klasser på BI's skolelederprogram hvor jeg snakket om IKT og læring, med fokus på blant annet sosiale medier, og betydningen av at de som skoleledere er tilsted på sosiale medier og at sosiale medier er noe annet enn statusoppdateringer om hva en har hatt til frokost eller at den lille poden har tatt sine første skritt.  Sosiale medier er det og, men det er så mye mer en ekshibisjonisme. Mange har gitt meg tilbakemeldinger på at jeg har gitt dem et nytt syn på sosiale medier og mulighetene.  Det gleder meg selvsagt.

Men det er ikke nok å snakke, en må og gjøre, så i år går vi et skritt videre. Jeg har vært på Politihøyskolen og snakket om lederes bruk av sosiale medier. Politiet er en etat som er god på sosiale medier. Mange politidristrikt er på Facebook og twitter.  Flere politimester har sin egen twitterprofil og twitter flittig, blant annet politimesteren i Telemark og Vest-Finmark. Sistnevnte blogger også. Til tross for denne synligheten og gode bruken av sosiale medier er det en betydelig tilbakeholdenhet i forhold til utfordringer knyttet til å ytre seg i det offentlige rom på denne måten.  Mye er selvsagt fordi formen er ny og uvant, og ikke alle føler behovet, men vel så mye går på roller, rolleforståelse, linjer, hva kan en si og hva kan en ikke si, hvem er en på nett. Men når det er sagt, er lederne likevel positive til å skaffe seg erfaringer. 

Utfordringene for politiet er mye de samme som for skolelederne, de er offentlige  myndighetspersoner, ledere. De skal markedsføre, informere, kommunisere og samhandle med sitt lokalsamfunn, sine brukere. Sosiale medier bør være en viktig kanal som skole og skoleledelse bruker for å fortelle om skolen sin, aktuelle saker, hvor skolen kan nås, etc. Mulighetene er mange. Det er viktig skolelederne skaffer seg erfaring. På BI ønsker vi at våre skolelederstudenter skaffer seg konkret erfaring med bruk av sosiale medier, og vil sette i gang ulike prosjekter. Hvike erfaringer vi gjør oss blir spennende. Men skolelederne er en positiv gjeng.