Av gjesteblogger: Ebba Køber, redaktør i Synkron. Artikkelen er også publisert der.
Hvordan er
samspillet mellom verdensveven og nettbasert læring/utdanningsteknologi?
Snowden-saken har vist at det åpne globale internettet vi har i dag kanskje
ikke kan fortsette. Samtidig har en av
de største leverandørene av MOOC måtte blokkere tilgangen til enkelte land på
grunn av USAs sanksjoner. Stikk i strid med hva MOOC står for. En annen sak er
økende bruk av learning analytics i nettlæring. Hvordan sikre sensitiv
informasjon?
I en artikkel i The Guardian i februar 2014 sto følgende:
«MOOCs kan føre til en revolusjon, men USAs utenrikspolitikk er å hindre dette.
Å blokkere MOOCs i land under amerikanske sanksjoner er en parodi. Disse
studentene trenger dem mest.»
Saken gjaldt det amerikanske selskapet
Coursera, som er en av verdens ledende leverandører av MOOCs (Massive Open
Online Courses) med over 6,5 millioner studenter over hele verden, som nå har
blitt gitt forbud mot å levere kurs til Sudan, Cuba og Iran. Dette skjer
fordi de som kommersielt selskap (med innlogging og enkelte betal-tjenester)
kommer inn under den amerikanske forskriften som sier dette.
Synkron tok kontakt med kanadiske Stephen
Downes, mannen bak det første åpne nettkurset som ble døpt MOOC (ikke
kommersielt) for å høre hans mening om saken.
–Jeg synes det er trist å høre om dette
forbudet. Jeg har alltid ment at vitenskap og utdanning overskrider
internasjonale forskjeller.
Logg-in eller ikke
–Endringen kan være relatert til Courseras beslutning om å
begynne å kommersialisere kurstilbud. Påbudet kom bare dager etter en
kunngjøring om at Coursera vil utvide sine betalte tilbud. Jeg håper Coursera
kan finne en vei forbi denne blokaden, sier Stephen Downes.
–Jeg lurer også på hvor mye jeg skal bry meg med at Coursera
blir blokkert i disse landene. På den ene siden er det bare intern amerikansk
politikk, og det spiller ingen rolle for meg om noen amerikanske selskaper er
blokkert av sin egen regjering fra å sende gratis videoer til resten av verden.
På den annen side er det en forskrift som ikke ville trå i kraft om Coursera
fjernet innloggingskravet fra sin tjeneste. Dette er det som gjør det til en
«kommersiell tjeneste» under amerikansk lov. Og det er interessant å se
arbeidet som visse grupper gjør for å frigjøre Coursera-innhold slik at det kan
ses åpent. Hvor lang tid går det før Coursera tar betalt for hele systemet? Og
jeg ønsker at folk i Iran, Sudan og Cuba – og andre steder med en regjering vi
ikke er ment å like – bør være i stand til å få tilgang til åpen online læring.
– Leit å se, sier Håkon Wium Lie om Courseras pålegg, han jobbet
med å utvikle world wide web sammen med Tim Berners-Lee i Cern på 1990-tallet.
– Det viser nødvendigheten av at ikke alle [MOOC-leverandører] bør operere
under amerikansk jurisdiksjon.
Veivalg
Økosystemet internett er den største maskinen skapt av mennesker, og den utvikler seg uforutsigbart og
organisk. Etter Snowden-saken er det blitt debatt i Europa og blant annet
Latin-Amerika om veien videre for internett. Tilliten til amerikanske
sky-tjenester er svekket. Man ønsker å benytte andre linjer enn dem som går via
USA og andre land som har drevet med overvåkning.
– Jeg synes det er meningsfylt å kreve at f.eks. norske kommuner
bruker skytjenester hvor dataene er lagret i Norge, sier Håkon Wium Lie. Dette
sikrer norsk jurisdiksjon. Slike krav kan innføres uten at man skremmer med
«nasjonale» internett. – Jeg synes også
det er fint at Latin-Amerika ønsker flere linjer til seg – det høres ustabilt
ut at all trafikk skal gå via Miami.
Learning analytics
Det er behov for sikring når sensitiv informasjon fra for eksempel
Learning Analytics skal behandles av nettskolene. Det er reist spørsmål om
eierskap til dataene, kommunikasjon rundt, omfanget av, og rollen til Learning
Analytics. Og ikke minst deling av data mellom systemer, organisasjoner og
interessenter.
Kilder: Aftenposten, EdCetera, Guardian, Wikipedia, snl, telenor
group, icann.org,
post og teletilsynet.
No comments:
Post a Comment