Som den nysgjerrige person jeg er, og fordi jeg liker å ha erfaring med det jeg uttaler meg om har jeg hengt meg på et par av Courseras kurs. Nå har jeg ikke fullført enda, kursene pågår fremdeles.
Nå skal det sies at jeg tar ikke kursene for formell kompetanseheving, mer av interesse og lærelyst, og har en hektisk hverdag hvor disse kursene ikke har førsteprioritet.
Men noen refleksjoner gjør jeg likevel. Det ene er kursenes synkrone karakter. De fleste læremidlene som er tilgengelig på Coursera gjør at jeg kunne startet når jeg ville og brukt den tiden jeg ville på å gjennomføre dem. Likevel opererer de med frister. Dersom jeg ikke har svart på en quiz innen den dato de har lagt ut får jeg ikke credits. Nå tar jeg ikke kurset for credits, men jeg skjønner ikke denne tidslommen. Hvorfor kan jeg ikke bare hoppe på når det passer meg? Forelesningene setter ingen begrensninger, heller ikke testene, og papers som skal være peer- rewied vil det kunne gå og finne løsninger for - alltid noen som tar kursene.
Det andre er at videoene er av utrolig varierende kvalitet, noen orker jeg bare ikke se. Det holder ikke å være professor hvis du ikke klarer å kommunisere. Jeg tror en del av fagene hadde hatt godt av å få profesjonelle formidlere/skuespillere til å lese inn teksten/manuset.
Det tredje er at jeg elsker Coursera. Det er en skattkiste av kunnskap - det er drøssevis av kurs jeg kunne tenke meg å ta, kurs jeg aldri ville satt av tid til å studere ved ett universitet. Ett av kursene jeg tar (og som er det eneste jeg er ajour på) er Greek and Roman Mythology. Jeg kan signere for signature-track på dette kurset, men kommer ikke til å gjøre det. Jeg vil heller kose meg med den kunnskapen jeg får ved å ta dette kurset.
No comments:
Post a Comment