Det nye honørordet innen offentlig forvaltning er transparency. Hva er så denne gjennomsiktigheten? Er det at Venstre har opprettet nettside for kommunikasjon,
statsministeren på Twitter eller
Fornyingsdepartementet lager debattsider?
Får vi mer demokrati, deltakelse og åpenhet i samfunnet av det, eller vedlikeholdes og reproduseres maktstrukturer likevel? Ev. at der kommer noen nye aktører på banen, men vi har fremdeles “rom for beslutninger”. Hva ønsker vi av denne åpenheten? Er målet mer effektivitet (raskere beslutninger, kommunikasjon og mer og korrekt informasjon) eller er det deltakelse? Og er vi som samfunn i så fall beredt for denne deltakelsen? På Delte Meninger gikk der en debatt om sosiale medier i skolen. Jeg var desverre ikke inne og kommenterte på den, men det som har slått meg i ettertid er argumentasjonen.
Petter Bae Brandtzæg argumenterer her:
Teknologi vil bare være en av en rekke alternative og noenlunde ekvivalente kilder til læring og utvikling.
Etter min mening er digital kompetanse begrepet alt for underutviklet til at vi kan kaste teknologi inn i skolen på alle nivåer. Det finnes ingen god redgjørelse av hvordan digitale medier bør forstås og tas i bruk i skolen på ulike klassetrinn. Det har også vært for lite fokus både på hvilke typer mediebruksmønstre eller medier som faktisk fremmer digital kompetanse, og hvilke typer eller grader av digital kompetanse man bør forvente på ulike alderstrinn. Det savnes med andre ord en konkretisering av hvilke elementer i den digitale kompetansen som bør inngå på ulike alderstrinn i skolen.
Men handler bruk av sosiale medier om digital kompetanse? Eller handler det om noe helt annet: sosial kompetanse, deltakelse, samhandling, demokrati, etc. Kan bruk av sosiale medier komme i samme kategori som bruk av regneark, tekstbehandlingsprogam, epostklienter, etc? Eller er dette noe kvalitativt anderledes?
I USA er deltakelse og transparency ved hjelp av sosiale medier et “hot tema”. Dette foredraget av Clay Johnson på Web2.0 Expo er et interessant innlegg om sosiale medier for å oppnå transparency innen forvaltningen i USA. Dette handler ikke mye om “digital kompetanse”, men hvordan orientere seg i et samfunn med mange nye verktøy og kanaler for samhandling, kommunikasjon og deltakelse. Kan vi stenge dette ute fra skolen?
2 comments:
Jeg tror bruk av sosiale medier både kan være med på å understøtte, men langt bra bare det, som du er inne på.
En rekke av de eksempler vi har lest om på lærerblogger og andre kilder viser hvordan sosiale medier brukes ift utvikling av skriveferdigheter, sosial kompetanse og andre deler av læreplanverket.
Så: Jeg mener Petter Brandtzæg fokuserer for snevert når han tar opp digital kompetanse og sosiale medier.
Interessant diskusjon som det blir mer av i tiden framover. Mange hensyn å ta her, skriveferdighetene styrkes nok i en viss grad ved bruk av sosiale medier, men viktig å være bevisst i bruken av det.
Post a Comment