I januar annonserte Stanfordprofessor Sebastian Thrun at han slutter på Stanford for å opprette sin egen onlinelæring startup, Udacity. Dette er hvordan Udacity, med den selverklærte ambisjonen 21st century University, omtaler seg selv på nett:
We believe university-level education can be both high quality and low cost. Using the economics of the Internet, we've connected some of the greatest teachers to hundreds of thousands of students all over the world.
Udacity was founded by three roboticists who believed much of the educational value of their university classes could be offered online. A few weeks later, over 160,000 students in more than 190 countries enrolled in our first class, "Introduction to Artificial Intelligence." ...
I februar åpnet MITx opp for studenter i sitt første kurs. 5. mars startet den første klassen med 90 000 innrullerte studenter.
I april dukker en ny MOOC startup med utgangspunkt i Stanford når professorene Andrew Ng og Daphne Coller lanserte Coursera. Coursera samarbeider med 35 universiteter og høyskoler i hele verden og tilbyr 208 ulike kurs. Det som skiller Coursera ut fra de andre er den eventyrlige veksten Coursera opplever. De passerte i dag, 5. desember, 2 MILLONER registrerte brukere. Det vil si at Coursera opplever en raskere vekst enn Facebook. Coursera er virkelig en game changer. En kan si hva en vil om Coursera, men om bare en prosent fullfører kursene snakker vi likevel om store tall. Det andre er at universitets og høyskoleutdanning for første gang i historien er tilgjengelig for alle, det eneste som kreves er en internetoppkobling. Hvor stor denne revolusjonen faktisk er tror jeg ikke vi helt forstår enda. Akademias elfenbenstårn står definitivt for fall. Dette er en pandoras eske, utdanning slik vi kjenner den vil ALDRI bli det samme.
I mai lanserer MIT og Harvard edX, et non-profit initiativ, som UC Berkeley henger seg på i august. De omtaler dette selv som en revolusjon innen utdanning. Ved siden av å tilby onlinekurs ønsker institusjonene å undersøke hvordan studentene lærer og hvordan teknologi kan forvandle læring, både on-campus og på verdensbasis. Pr. november er det over en halv million påmeldinger på edX sine åtte kurs og 370 000 unike studenter innrullert. edX har planer om å tilby 20-30 klasser til våren og forventer en million påmeldinger.
I juni hengte nye aktører seg på når Udacity inngikk partnerskap med Pearson og vil tilby onlinetesting for sine klasser. Google kom på banen med en MOOC på power searching. University of Virginia presterer i juni å sparke president Teresa Sullivan fordi hun var for treg til å henge Universitetet på MOOC-bølgen! Etter store protester får hun jobben tilbake og måneden etter er UVA på Coursera.
I oktober lanseres MRUniversity, en online education platform, med første kurs i økonomi.
I november sier The American Council of Education at de vil gi studiepoeng for flere av Courseras kurs.
I tillegg er Udemy en stor aktør på markedet, omtalt som disruptive og hacking education. Udemy er fra 2010 og fungerer som en onlineplatform hvor instruktører kan designe sine onlinekurs rundt emner de ønsker og så benytte Udemy som innholdsplatform hvor de kan laste opp video, PP-presentasjoner, PDF-filer, lyd, zip-filer og live klasser. det er også mulig å engasjere og kommunisere med brukere via diskusjonsgruppe. Udemy tilbyr i dag mer enn 4900 kurs. Dette er omtalen de gir seg selv:
There was a time when learning was what we did from birth to college graduation. After that? We just worked and eventually retired.
But the world is changing rapidly. And now, more than ever, learning is something that happens outside the classroom throughout our entire lives.
We now have to learn new skills every year just to stay relevant in our jobs (not to mention making a career change!). And it's not just our careers, we also want to learn and continually improve in the things we do outside of work. Whether it's yoga or golf or photography or anything we're passionate about, we want to be better. Every day we see our friends sharing their new achievements and posting their milestones on Facebook; how do we keep up and reach our potential?
We're busier than ever. And despite having access to a mountain of information via the internet, we still struggle to find structured, comprehensive, trusted sources who can excite us and teach us all the things we want to know. We need trusted experts, guides, to help us on our way - we need the ability to learn from the amazing instructors in the world
Jeg kan ikke snakke om MOOC uten å komme inn på Khan Academy. Dette er en stiftelse med mer enn 3600 videoer, som har utrolige 210 millioner visninger pr. november 2012. I slutten av 2004 begynte Salman Khan veiledning i matematikk av sin niese ved hjelp av Yahoos!s Doodle note book. Når flere slektninger ønsket tilsvarende hjelp bestemte han at det ville være mer praktisk å legge ut tutorial på YouTube. Populariteten disse vakte og attester fra elever verden rundt fikk Khan til å slutte i jobben sin som hedgefondanalytiker i 2009 og fokusere på disse undervisningsvideoene på full tid. I dag støttes Khan Academy av Bill Gates. Deres visjon er som følger:
The Khan Academy is an organization on a mission. We're a not-for-profit with the goal of changing education for the better by providing a free world-class education for anyone anywhere.
All of the site's resources are available to anyone. It doesn't matter if you are a student, teacher, home-schooler, principal, adult returning to the classroom after 20 years, or a friendly alien just trying to get a leg up in earthly biology. The Khan Academy's materials and resources are available to you completely free of charge.
Dette er situasjonen internasjonalt. En lærer kan ha millioner av studenter. Ikke bare det, men gitt at elever får nettilgang og egnet "medium" trenger de ikke en gang lærer. Sugata Mitra har gjort dette flere ganger i India og bevist at barn kan lære seg selv dersom de får tilgang til nett og ingen stopper dem. I Hole-in-the-wall eksperimentene viser det seg at "the sky is the limit". Nylig ble det delt ut enkle tablets med nettilgang til 7-åringer på steppene i Etiopia. Disse søte små lærte seg raskt å surfe, lese og håndtere disse "dingsene" som læringsmedium, uten lærerassistanse. Faktisk var de så effektive at etter 5 måneder hadde disse 7-åringene hacket sine Androidtablet, for som de skriver:
Some idiot in our organization or in the Media Lab had disabled the camera! And they figured out it had a camera, and they hacked Android.
Så hva skjer her på berget? Er dette noe vi tar inn i vår hjemlige debatt? Ser vi at en lærer lett kan ha en million studenter? At det ikke trenger å bety noe som helst hvor lærer er lokalisert og hvor de lærende er lokalisert? Må vi la noen myter om utdanning stå for fall?
Jeg har en del diskusjoner for tiden om disse tingene. Ett argument jeg møter er at teateret er ikke dødt selvom vi har fått video. Nei, det er helt riktig. Jeg synes musikk og teater er gode sammenligninger. Utdanning er i dag der musikk var for hundre år siden. For å høre på musikk for hundre år siden måtte du oppsøke en utøvende artist, og kunstuttrykket var en øyeblikksopplevelse for dem som var så heldige å være tilstede. Når konserten var over var det kun et minne. Så fikk vi opptaksmuligheter, og musikk og teater ble ikke bare tatt opp og spredt men det fikk nye former og uttrykk gjennom ulike medier. Dette ga en stor variasjon, hvor noen ble rike superstjerner, spredt i ulike foraer og medier, men det ga også et rikt tilfang av amatørutøvere. Aldri har vi konsumert mer kunst og kultur. Sånn tror jeg også det vil bli innen utdanning: vi vil få noen superstjerner som mange vil oppleve virtuelt, noen få vil få anledning til å oppleve dem "live". I tillegg vil det være en underskog av mer elller mindre profesjonelle tilbydere av utdanning, både i RL og virtuelt. Vi vil også få noen superinstitusjoner, slik vi har dominerende aktører innen musikk, og et rikt tilfang av "småtilbydere" og nisjeprodukter. Vi vil konsumere utdanning som aldri før i historien.
Neste motargument jeg møter er at: dette går jo ikke, vi trenger fagutdannete folk som kan sin pedagogikk, sitt fag og som kvalitessikrer. Til det vil jeg trekke paralleller til pressen. Som Professor Matthew Fraser sa på vår BI2020-konferanse, og som kollega Erik Wilberg gjentatte ganger har hevdet, de hadde akkurat den samme argumentasjonen og diskusjonen for ti år siden innen pressekretser. Papiravisens død mente mange var oppskrytt, og vi trengte kvalifiserte fagutdannete journalister til å tolke og formidle nyheter. Nå ti år senere ser vi at papiraviser sliter, og vi har mange andre kanaler for nyheter.
Da kommer jeg inn på et nytt aspekt for hva er læring? Stephen Downes og George Siemens snakker om connectivism, og i forlengelsen av det The Wisdom of Crowds. For trenger vi kvalitessikrete autoriteter for vår læring? Kan ikke læringen skapes i møtet mellom mennesker, lærende og kompetansepersoner? Må vi etterhvert se på nye modeller for læring? Hva trenger en å kunne i et samfunn som kommer til å bli preget av kunstig intelligens? Downes ga da også et meget inspirerende og nok for mange en smule provoserende foredrag under forårets NFF-konferanse under tittelen: We don´t need no educator. The role of the teacher in today´s online education.
Det siste jeg skal komme inn på nå er mulighetene som ligger innen spill. Den kunnskap og kompetanse som spillere tilegner seg og det potensialet som ligger innen spillteknologien ser vi bare så vidt begynnelsen på. Men det får bli et eget blogginnlegg.
Men hva skjer her hjemme? Hmmm, ikke godt å si. Professor Arne Krokan ved NTNU vil lage sin egen MOOC, fylkeskommunene lager digitale læremidler gjennom NDLA. Mange skoler prøver ut spill i klasserommet. Uansett change is coming, spørsmålet er om vi har en strategi for å møte den eller om vi lar den "ta oss på sengen". Vi kan ikke bruke BOHICA på denne (Bend Over, Here It Comes Again). Den digitale revolusjonen er kommet for å bli, det klasserom som slår av nettet vil selv bli slått av. En lærer som underviser på en måte som gjør at vedkommende kan erstattes av en datamaskin vil bli erstattet av en datamaskin, og bør bli det, for å sitere Sugata Mitra.
No comments:
Post a Comment