NDLA-samling, Clarion Airport Hotel, Flesland Bergen. 21. – 22. september 2009

Kjell Atle Halvorsen : “Når klassene fylles med pc’er”

Hvilke praksiser må vi utvikle når digitale verktøy inntar klasserommene?

3 modeller for syn på kunnskap og læring (Stein Ludvigsen)

Det tradisjonelle klasserommet – kunnskap er en enhet som overføres fra en person til en annen. Informasjonen som skal bli til kunnskap befinner seg i læreboken eller i lærerens hode og skal videreformidles

Det konstruktivistiske klasserommet: kunnskap er ikke noe som videreformidles, kunnskap konstrueres i hodet til den som skal lære på bakgrunn av nye impuler og det som ligger der fra før.

Klasserommet som arbeidsfellesskap: ikke en som kan, og mange som ikke kan, og paradoksalt nok den som kan som stiller alle spørsmålene.  Den som er lærer kommer i en helt annen posisjon, som medlærende.

Praksis i de fleste norske klasserom blir utført som om kunnskap er noe som kan overføres fra en person til en annen.

Hvilke læremidler trenger vi nå?  Trenger vi læremidler? Digitale læremidler?

Når Halvorsen underviser skjer det stort sett via LMS. Bruker mye blogg. sosiale nettsteder, etc.

Fremdeles noen spør som om vi har noe valg: lærer elevene mer når de bruker digitale læremidler?  Er ikke det som er spørsmålet: men hvordan vi kan bruke digitale læremidler for læring.  Viser til OECD’s prosjekt New Millennium Learners

Hvordan opplever lærerne: Sentrale systemiske faktorer (helhetstenkning, støttekultur, lederforankring, lærerkompetanse)

Viser til undersøkelse i Trøndelag.  (Vår undersøkelse er til politisk behandling i dag).

Hvilket læringssyn ligger til grunn for de ressursene som stilles til rådighet for NDLA?

Lærernes ferdigher: Tekstbehandling: finne og vurdere ressurser på nett- dette er lærerne trygg på, effektiviserer et eksisterende univers.

Opprette og bruke blogg, wiki, etc.  Lage sammensatte tekster.  regneark – her skorter det på lærerkompetansen

Nesten ikke forskjeller mellom skoler, men skille på utdanningsprogram.

Læreropplevelser: mer krevende klasseromsledelse

Elevenes digitale kompetanse er overvurdert i skolesammenheng – slår hull på myten om at lærerne ser på elevene som så digitalt overlegne.

Ivar Frønes: etterhvert som teknologien blir tilgjengelig for alle opptrer de digitale skillene mellom klasserom, avhengig av kunnskaper, ferdigheter og holdninger til lærere, og ikke mellom skoler og kommuner.

Hva bruker elevene?  48,6% av eleven bruker chat til skolearbeidet, 26,4% har brukt spill i undervisningen

Ser vi ansatser til en utvikling der eleven flytter fritidsbruken inn i skolen.  Ikke som det vi definerer som misbruk, men flytter denne fritidsbruken og gjør det til en del av skolearbeidet.  Foregår en stille revolusjon?  Mens vi har en lærestand som forholder seg distansert til dette og dette vet de ikke noe om.  Hvilke konsekvenser får dette for hvilke læringsressurser vi skal ha?

Konklusjoner:

Vi er ikke helt “i mål” -  tegner konturene av en videregående skole hvor det har skjedd store endringer:

30 – 40- 30 skolen:  (30% utnytter potensialet, 40% trekker på skuldrene og sier tja, 30% motstandere/avviser teknologien)

Ny teknologi i tradisjonelle omgivelser.  Lærerstyrt tavleundervisning.  Læring som overføring.

HVA ER DET VI KAN GJØRE DIGITALT – SOM VI IKKE KAN GJØRE ANALOGT?

HVA BØR VI FORTSETTE Å GJØRE ANALOGT?

Mange elever tuller bort mye av tiden:

TRADISJONELL UNDERVISNING + NY TEKNOLOGI = STØY

Hvordan skal vi bruke teknologien?

Gjøre det vi alltid har gjort – litt mer effektivt? JA

Gjøre det vi alltid har gjort – mye mer effektivt? JA

Gjøre det vi ikke kunne gjøre før?  JA