Wednesday, July 27, 2011

What does it mean to be free?

De siste døgns hendelser er sterke opplevelser, sterke minner som jeg ikke tror noen av oss som har opplevd det vil gå uberørt fra. Det vi har opplevd, uansett hvordan, tror jeg vil for alltid prege oss. Vår statsminister sier det er et Norge før 22/7 og ett Norge etter, men at vi vil kjenne igjen det Norge etter. I vår tyngste stund viser vi hva som bor i oss, og det som bor der kan vi være stolte av. Jens Stoltenberg har vist et fantastisk lederskap, og vi alle er imponert og stolt av måten han har opptrådd på i denne situasjonen, så og for AUF-leder Eskil Pedersen. I Oslo har Fabian Stang vist lederskap. I tillegg til disse våre ledere er der et utall av navnløse helter: ungdommer på Utøya, politiet, helsevesen, brannmanskaper, byråkrater. TV2 slo av all reklame for å uforstyrret kunne følge og formidle til det norske folk.

Tilsammen har vi, det norske folk, taklet denne krisen på en måte som vekker internasjonal oppsikt. Før vi visste hvem som stod bak ugjerningen var det noen som tok til orde for at det måtte være muslimske gjerningsmenn, og etter sigende lot noen sin vrede gå ut over uskyldige muslimer. Som vår utenriksminister så treffende sier: de forhastede konkusjoner har gitt oss en lærepenge. Men norsk presse hadde likevel en veldig edruelig tilnærming, det er mer enn hva en kan si om enkelte internasjonale uttalelser. Denne satiriske versjonen fra The Colbert Report er vel verdt å se og tenke over.

Det snakkes mye om PISA resultater og at vi koser oss for mye i norsk skole. Vi legger ikke nok vekt på harde fag, på disiplin. Norske elever kommer middels ut på en del kunnskap og kompetanse, og det er selvsagt ikke bra. MEN de kommer godt ut på demokratiforståelse. Generasjoner av elever i norsk skole har vært lært opp til samhandling, inkludering, demokrati, verdier og kompetanser som ikke alltid slår like sterkt ut på målbare tester. Men når det gjelder viser de seg, som i denne situasjonen. Ikke alt som teller kan telles. Norsk skole er kritisert for at elevene koser seg for mye. Kanskje vi skal være stolt av denne "koseskolen"? Kanskje denne "koseskolen" er en del av vår folkesjel, våre verdier?

I USA er det en innflytelsesrik film som heter "Waiting for superman" om betydningen av å forbedre skolesystemet. En film som legger fokus på disiplin og at eleven må "læres". Ikke noe som bygger sterke, selvstendig tenkende mennesker i følge Sam Chaltain, som kommer i denne TED Talken med en kraftig kritikk av det synet på skole og elever den filmen fremmer. Han spør retorisk:

What are the skills for free people?
What are the skill of a free people?
What does it mean to be free?

Han legger vekt på betydningen av våre emosjonelle og spirituelle behov for denne friheten.

Som han videre understreker:

Demokrati er ikke ett fixed begrep, med stor D, som vi passivt overfører fra generasjon til generasjon, som bestefars gamle dress.
Det er noe vi er i de tidlige stadier for å forstå. Demokrati er mindre om fortidens HVA, og mer om HVEM. Om unike unge som har ferdigheter og selvtillit til å oppdage sin unike stemme og slippe den løs på verden, og kan vi skape et system som "produserer" slike unge kan vi endre verden.




Ved tidligere terrorangrep har svaret vært motangrep og innsnevring av friheten, i frihetens navn. Jeg er da stolt over at vår statsminister svarer:

Vårt svar er mer demokrati, mer åpenhet, mer humanitet. Men aldri naivitet. Vi er fortsatt rystet av det som traff oss, men vi gir aldri opp våre verdier.

Ja, la oss fortsette å dyrke dem: la oss ta vare på de verdier som har formet norsk ungdom, og i skolen. Ikke bare ha hovedfokus på målbare ferdigheter og konkurranse med andre skolesystemer. Et samfunn formes av mange ferdigheter!

No comments: